På veien ned skulle vi øve på å kjøre med to ruller, forbikjøring og på å bytte mellom to ruller. Vi ble delt inn i to grupper med omtrent like mange fra gamle ryttere som nye ryttere på hvert lag. Frode ba oss om å legge oss i posisjon med annenhver ny og gammel rytter for å hjelpe nye ryttere å lære seg kulturen vår. Det syns jeg var et godt trekk.
Fra Bore kirke og ned til Nærlandsheimen gikk oppgaven med forbikjøring veldig bra! Vi fikk øve på flere kontrollerte forbikjøringer. På vårt lag var det Ivar, Torgeir og Ims eller Olav (husker ikke helt hvem det var) som dro laget forbi. Det gikk rolig for seg. Jeg syns vi på den siste forbikjøringen også var flinke til å roe ned farten etter at vi kom forbi. Likevel fikk vi kommentar fra en av de siste som kom forbi at vi måtte roe ned farten ennå litt til i sakterekken. Det viser vel egentlig bare hvor viktig det er å fokusere på rett fart og rett forskjell mellom hurtigrekken og sakterekken når enkelte likevel kan oppleve det slik.
Da vi kom ut på riksveien, opplevde vi at en bil som ville forbi oss presset oss av veien midt i laget. Det er sannsynligvis fordi bilen ikke hadde beregnet hvor lange vi var, og kanskje heller ikke hvor fort vi kjørte. Etter denne hendelsen hadde vi oss en pause på et busstopp hvor vi kunne planlegge videre kjøring. Istedet for å øve på å veksle mellom to ruller valgte vi kjøre som to lag hver for oss. Tenk deg hvordan dette kommer til å bli på TO med nærmere 40 mann i rulla!!! Heldigvis er det nå bedre kjøreforhold den dagen. Vi kommer til å ha radiosamband og følgebil som vil beskytte oss. Dessuten har vi lengre strekninger på E6-en hvor det blir lettere for bilene å kjøre forbi.
Farten på dette strekket var ganske høy! Jeg målte snittfarten fra Optimera til vårt lille stopp her til å være 34,7 km/t og herfra til vårt neste stopp på Tengs 36,7 km/t.
Ved Eige valgte jeg å legge meg bak lagene hvor Ole Johan fra Ekspressen nøt godt av farten på halen vår. Kroppen min kjennes fremdeles ikke så bra ut som før jeg møtte lammet, så det var nok bedre for hele laget at jeg fikk laget meg en sekk. Det kom etterhvert en rytter til i sekken. De fleste andre tror jeg likte seg godt på riksveien. Mange kunne fortelle om en rolig tur hvor de nesten ikke brukte krefter selv om det var enkelte av oss som kjente det gikk for fort.
Ved Tengs kunne vi igjen kjøre sammen med et A-lag og et B-lag hvor A-laget startet med en rulle fremme og B-laget fungerte som en stor sekk bak A-laget. Herfra kunne vi trene på å bytte mellom hvilket "lag" som skulle ligge fremst og kjøre rulle. Dette var bra trening. En stund før Byrkjedal måtte jeg igjen finne meg et godt hjul bak lagene igjen. Her ble vi etterhvert 3 ryttere.
Lappene på Byrkjedal var også i dag like gode som vanlig. Ove tok seg den frihet og ba en av de som var fremst i køen, Frode, om å kjøpe lappe og kola til meg. Du verden så snille gutta i denne gjengen er! Jeg fylte på flaskene mens jeg ventet, men i det jeg gikk ut med flaskene hadde jeg plutselig glemt at Ove skulle balansere to sett med lapper, kola og kaffe ut til bordet vårt. Du verden for en vims jeg er, tenkte jeg da jeg så Ove komme med lappene og løp for å hjelpe til. Tusen takk til Ove og Frode som stod i køen og ordnet med lappe og kola!
På vei mot Ålgård fikk jeg høre at Torgeir ønsket å ta av for å kjøre hjem og rekke båten pga et selskap han skulle i. Jeg skyndte meg da å spørre om ikke jeg kunne få bli med. Etter en liten avklaring med Frode om dette var greit, begynte jeg å glede meg til å komme hjem og for å legge en ispose på rumpa. Da jeg sa i fra til dem rundt oss da vi kom på Ålgård, var det plutselig en 3-4 andre ryttere som også fikk hjemlengsel og brøt av turen sammen med meg. Siden jeg var bekymret for om de andre hadde fått dette med seg stoppet for å ta telefonen min som ringte akkurat da (i tilfelle det var Frode som ringte). Det var forøvrig bare Torgeir som ventet på meg. Han er virkelig en av heltene mine i dag. Du verden for en motor han har i bena!
Ja. Jeg tror forresten jeg har flere helter i dag. Jeg nevnte jo Ove og Frode med lappene! Jeg kunne også nevne Geir Åge som har verdens mest stabile og oversiktlige hjul og Torbjørn som etterhvert ventet sammen med Geir Åge likevel og som kjørte meg hjem fra Optimera i dag. Tusen takk!
Det finnes forresten et til hjul som er like bra som Geir Åge sitt. Det er hjulet til Morten Falkeid som kjørte på ekspressen for to år siden. Bare synd at jeg ikke har sett han på hjul i år...
De andre på laget fortsatte som sagt mot Lye og fikk ca 19 mil tilsammen. Monica forteller at hun fint klarte å henge med. Hun er godt i rute til Trondheim-Oslo. Jeg er virkelig imponert! Jeg regner også med at Wenche klarte seg bra. Flott om vi jentene fortsatt klarer å henge med, selv om vi har så mange sterke gutter på laget. Jeg heier på oss men er litt bekymret for min egen kropp. Men det er en annen historie.
Tusen takk for turen i dag alle sammen! Dere er en flott gjeng å sykle med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar