Gjennomkjøring av Mairitt-løypa!

I dag var det gjennomkjøring av Mairittløypa som stod for tur. Vi har vært så heldige å samle 26 ryttere fra Team Jæren lag 2, 3 og 4 som vil være med å kjøre i lagkonkurransen. Siden det ikke var alle som skulle kjøre dette rittet, delte vi oss i to grupper.

Den gruppen som ikke skulle kjøre Mairittet, kjørte ned til Brusand og ennå litt til. Her er lenke til Jostein sin treningslogg! Jeg sendte en sms til Monica for å høre noen ord om hvordan turen hadde vært. Monica svarer at Turen var kjempefin! Rulla gjekk så bra, brukte lite krefter unødig, og var knapt vond i ryggen. Ut fra den nevnte treningsloggen ser det ut som om de fant en fin løype og at de har klart å holde turen i rolig tempo. Er det noen som har kommentarer til turen, så er det bare å skrive i kommentarfeltene under.

Vi andre, omtrent 20 ryttere kjørte gjennom hele mairittløypa. Og for den som vil være skikkelig godt forberedt i alle kryssene, er det mulig å se bilder av disse her. Gjennomkjøringen gikk forholdsvis godt, men vi hadde ulik kjørestyrke og måtte opprette sekk etterhvert for at alle skulle få seg en rolig langtur. Vel fremme på Optimera igjen brukte vi noen minutter på å snakke gjennom om vil skulle bruke sekk eller ei på selve rittet. Løypa er relativt slak og mange tenker seg at de vil kjøre som fort som det er mulig. De som ikke klarer å henge med, faller av og må klare seg bak gruppen eller alene blant alle de andre syklistene i løypa.

Siden vi knapt hadde syklet 7 mil foreslo Einar at vi skulle ta en ekstra runde på omtrent 5 mil. Vi var 6 ryttere som valgte å kjøre litt til. Løypen Einar hadde tenkt ut var nydelig. Vi hadde mye sol og kjente at varmen enkelte plasser nærmet seg ordentlige vårtemperaturer. Nede i en av varmedumpene kommenterer Irene dette og sier - Det kjennes nesten ut som at våren kommer nærmere og nærmere på denne turen her jo! Jeg får håpe hun har rett i at turen åpnet for våren i dag. Kart over løypen finner dere her.

Vi hadde imidlertid en ubehagelig situasjon i dag på riksvei 13 langs Lutsivannet. Vi kjørte parvis og ble forbikjørt av en bred bil med hestetransport og mange biler etter denne. Bilene hadde lav fart forbi oss, fordi de lenge hadde holdt seg bak. Plutselig kjører en bil så tett inntil oss som mulig, stopper opp foran oss, ruller ned vinduet og roper noe som vi syklister ikke hørte. Vi var opptatte med å holde oss på veien og noen av oss ropte tilbake. Vi hadde alle husket bilnummeret, for dette var ren mobbing av syklister. Einar ringte politiet som igjen skulle ta en prat med bileier. Heldigvis gikk det bra for oss denne gangen. Og som Irene sier, så er det de færreste bilistene som oppfører seg sånn. De fleste er veldig greie med å gi syklister plass på veien.

Selv om episoden var ubehagelig, sitter jeg med en følelse av en herlig tur, spesielt ved Høle og ned gjennom Søredalen. Einar og Torgeir var sterke ryttere som dro oss 4 andre i passe fart gjennom dalen. Det var herlig å hvile på hjul bak Einar. Han er en stødig rytter som de på lag to er så heldige å ha med seg!

Tusen takk for turen alle sammen!

Fartstrening i Søredalen.

I dag syklet 22 ryttere ut fra Optimera for å kjøre full fart i Søredalen.
Vi hadde 6 gjester fra lag 2 og 1 gjest fra lag 4.

Ned gjennom Sandnes sentrum forestilte jeg meg at vi skulle sykle parvis, men de første rytterne valgte å kjøre en og en. Kan du forestille deg 22 syklister gjennom lyskryss på denne måten? Vi lå fint inntil siden av veibanen, men da kjørte jo bilene forbi. Og det skaper faktisk noe kaos med nesten 100 meter syklister... Neste gang har jeg lyst til å kjøre parvis i veibanen og heller dele oss i to grupper det lille stykket gjennom sentrum og alle rundkjøringene ut til Hana.
Like før Sviland begynte vi å kjøre rulle. Det var mange ryttere i dag som ikke hadde møtt hverandre på sykkel før. Det førte til en noe ujevn rulle. Hurtigrekken hadde en del fartsøkninger og luker, mens det av og til var en del bremsing i sakterekken.

Opp den siste bakken før vi snur inne i Søredalen hørte jeg noen som ropte hold igjen. -Nei, sier så jeg. Jeg hørte flere røster som ropte hold igjen, men jeg måtte svare nei igjen og formidlet at - Nå tar vi en test. Det var litt ubehagelig å ikke ha avtalt dette med alle, men jeg og Frode hadde snakket om at vi skulle kjøre denne bakken med min puls på 80% så vi kunne finne en referansepuls. Resultatet av denne testen var at vi fant en rytter som skulle ligge som nummer to i oppoverbakkene og gi beskjed dersom farten var for høy, slik at den kunne justeres ned og alle kunne delta i bakken uten å bruke for mye krefter.

Før vi kjørte nedover kunne Olav oppsummere rullekjøringen ganske bra. Han sa noe sånt som at -Vi kan ikke lære å danse før en kan gå. Konklusjonen hans var altså at å øve på å kjøre fort nedover er for tidlig. Vi er ikke trygge nok på hverandre til dette og må da heller øve på å kjøre kontrollert og stole mer på rytteren foran.

Rytterne fra lag 2 kjørte for seg tilbake til Sviland. Vi andre hadde to runder i den første bakken. Selv om vi ikke øvde på å kjøre fort, målte jeg maksfarten til å være 68,5 km/t. Turen tilbake var mye mer kontrollert, men vi trenger fremdeles mange timer til på sykkelen sammen for å kunne kjøre godt som lag.

Og jeg har fremdeles god tro på The T-O cruisers!

Takk for turen!

Første tempotrening.

I dag hadde vi vår første tempotrening. Selv har jeg aldri vært med på det med Team Jæren før. Vi var 15 tøffinger som stilte på treningen. Frode T og Ove H forklarte prinsippene.

Vi skulle dele oss i små grupper med omtrent like sterke ryttere. Etter oppvarmingen begynte dragene. Vi var 5 ryttere på vår gruppe, Alexander, Monica, Knut, Ove H og meg. Vi var altså så heldige å få Ove H som kjøreleder siden vi aldri hadde kjørt slike drag før. Dokk ska bytte på å dra i ca 20 sek hver. Det ska kjøres hardt, så hardt at dokker kjenne blodsmak i munnen. Ja, ja, tenkte jeg. Vi får nå se hvordan det går.

Vi kom raskt opp i puls og holdt det gående. Den største utfordringen med slike drag er å klare å fange hjulet når du legger deg bak rekken med ryttere etter at du har kjørt dine 20 sekunder. Jeg oppdaget snart at jeg måtte tråkke til litt ekstra og gjerne gire opp litt når siste mann i rekken lå på siden av meg.

Fart fikk vi også. Selv om strekningen er forholdsvis slak målte jeg en maksfart på 58. Jeg tråkket på som bare det og kjente at jeg nok kunne hatt et gir til, men måtte piske som bare det i bunnen av den ene bakken.

Alexander fikk etterhvert navnet Alex. Han imponerte sterkt med utholdenhet og styrke i bakkene. Ove skrøt som bare det av oss. Vi var flinke til å holde farten jevn og til å gjøre effektive vekslinger. Og jeg syns vi var heldige som hadde Ove til å organisere oss. Det var en kjekk trening som vi nok kommer til å få mye igjen for.

Tusen takk for turen!

The T-O Cruisers med "hangarounds" på langtur.

I dag hadde vi 18 ryttere som møtte til start. Av disse hadde vi en 6-7 gjesteryttere.

Turen gikk til Brusand via Malmheim, Øksenvad, Kverneland, Fjermestadbakken, Undheim over Karlsbu og ned til Brusand. Før Øksenvad hadde vi to punkteringer. Det var kanskje fordi denne sykkelstien her ikke er kostet ennå. Utrolig kipt, og for meg som løypefører tenker jeg at vi finner en annen vei neste gang.

Fra Karlsbu og ned til Brusand kjørte vi igjen som en saueflokk. Ja, jeg må nok ta på meg en del av ansvaret for dette, som ikke hadde spesifisert tre av de mest grunnleggende reglene før turen.
- Når vi kjører i nedoverbakker som er uoversiktlige eller der vi får stor fart, kjører vi parvis. Vi lar ikke makkeren skli bakover i feltet uten at vi holder samme plass ved siden av makkeren vår. Det skaper trygghet bakover i feltet og paret kan virke som en spydspiss i mot vinden.
- Vi bytter aldri linje selv om det blir luke mellom syklistene på siden.
- Vi går aldri ut av rulla uten at det er avtalt med kaptein eller sekkefører og rytteren som ligger foran og bak.
Det var altså det dette dagens peptalk på Brusand gikk i.

Etter dette kjørte vi en nesten perfekt rulle langs riskveien oppover mot Nærlandsheimen og Optimera. Vi koste oss med høy fart og gleden var stor. Snittfarten fra Brusand og til dagens tredje punktering nesten øverst ved Orrevatnet var 37,4 km/t.

Det viste seg imidlertid at begge hjulene var punktert og at en av slangene som ble byttet ikke dugde. Vi lot fem sterke ryttere bli igjen og ordne punkteringen, mens vi andre syklet rolig videre. De tok oss igjen ved Malmheim.

Vel hjemme igjen var vi alle enige om at vi kjørte godt fra Brusand. Vi fikk også tilbakemelding fra Ove H om at vi hadde jevn fart i rulla og at vi kan ha mye å hente på å bli ennå mer effektive i vekslingene. Jeg gleder meg til å se hva vi kan få til når vi blir flinkere til det!

Turen var litt over 11 mil og vi brukte ca 4 timer. Her er mine pulsregisteringer.

Tusen takk for en fin tur!

The T-O cruisers kjører hardt!

Turen i dag startet vi sammen med lag 4. Vi var 17 ryttere i rulla nedover mot Bore kirke. Det kjentes som om rulla var noe ujevn med fartsøkninger i hurtigrekken og vansker med å tilpasse seg farten i sakterekken når en kom fra hurtigrekken. Vi hadde kraftig sidevind, så det var ikke så lett å kjøre rulle i dette været. Spesielt merket jeg at jeg brukte veldig mye krefter i front og lurte på om jeg klarte å holde farten oppe selv om pulsen krøp godt over 80%.

På hjemveien valgte vi å dele gruppen i lag 3 og 4 igjen. De fleste synes at vi fikk en jevnere rulle og jeg tror at mange hadde opplevelsen av at returen gikk fortere. Ja nå har me de kjekt, Marianne! hørte jeg Henning si. Når jeg ser på treningsdataene etterpå ser jeg imidlertid det motsatte, at vi kjørte raskere på nedturen en hjemturen. Vi hadde en fart på 30,2 km/t på vei nedover, mens farten tilbake var på 28,9 km/t.

Her er lenke til mine treningsdata. Jeg hadde en dårlig dag, men klarte likevel å holde meg til gruppen. Prisen var imidlertid en ganske høy puls...

Siste bakketrening i Melsheia!

Lag 3 hadde siste bakketrening i Melsheibakken i dag. Det var 12 fremmøtte fra lag 3 og 4. Jeg merker det hersker litt uenighet om hvor langt opp en skal før en er ferdig. Selv har jeg et "hangup" på å sykle helt inn til skihytta. Jeg klarte å overtale enkelte andre også til dette. Herlig. Vi drar på litt ekstra når det flater ut litt første gangen. Det er greit nok de første 5 dragene, men så kommer gjengen fra Sandnes sykkelklubb i bakken like foran meg. De snur når bakken flater ut for første gang... der ved det gule skiltet. Du verden så deilig! Så for meg ble det et litt kortere drag den sjette gangen opp bakken, men jeg tror jeg fikk trent nok likevel. De beste dragene hadde jeg når jeg fikk ligge rett bak Torgeir helt til topps. En får liksom presset seg det lille ekstra når det er en annen rytter i nærheten.

Vel, vel. Neste tirsdag skal vi møtes på Optimera for tempotrening i grupper på 5. Vi forsøker å dele gruppene i mest mulig gjevne grupper. Jeg gleder meg til det også jeg! Håper bare at våren snart titter frem og at vi slipper for mye vind.

Sees til kjedekjøring på Torsdag!

The T-O Cruisers på tur!

Lørdag 14.04  kl 08:45 ringer mobiltelefonen akkurat idet jeg har gjort meg klar for treningshelg med Team Jærens lag 3, The T-O Cruisers!

Det er Monica som ringer og forteller at hun var på vei til treningssamling, men stod fast i Auglendsdalen med punktert bildekk.... Jeg svarer kjapt at jeg skal nok finne en som kan hente henne, og håpet at det skulle skje fort og at vi andre ikke måtte vente for lenge. Jeg tar et par telefoner og det er Torbjørn, som sykler med Team Jærens ekspress-lag, som henter Monica. Han har også bestemt seg for å ha en rolig tur til Flekkefjord sammen med Lag 3.

Avreisen fra Optimera ble utsatt omtrent et kvarter. I mellomtiden ble det klart at Ola, Wenche, Birger og Irene hadde god greie på veien. Vi delegerer raskt ansvaret for veiviserrollen til disse som er så godt kjent. Lagkaptein Frode hadde valgt å følge oss i bil av helsemessige grunner.

Birger viste veien over Sandve til Kverneland. Heretter gikk ruten I korte trekk går ruten over sykkelstien langs RV44 til Skjæveland, Øksnevad, Kverneland, Undheim, Bue, E39 til Vikeså, sykkelsti/lokalvei til Bjerkreim, E39 til Helleland, Tonstad, Gyland, Flikka, gamleveien inn til Flekkefjord.

Jeg siterer her en e-post fra Frode om rutevalget:

Denne ruten ble  valgt fordi den generellt (med unntak av E39 delene ) er mindre traffikert enn RV44 langs Jæren og Egersund og over 15km kortere (totalt 169km). Vi forventer å bruke ca. 7 timer på turen.

Det står rittpreget kjedekjøring for Lørdagen i treningsplanen. For vår del kommer vi til å forsøke å finne et tempo som er komfortabelt for alle, men som gir oss god og effektiv fremdrift på turen. 

Vi hadde et lite småstopp allerede før Vikeså, men jeg husker ikke helt hva som var grunnen til dette. Et lite stykke etter dette fikk vi tilbakemelding fra Frode i bilen om at vi hadde kjørt fra 2 personer. Aj, aj. Ikke bra. Det var antagelig fordi vi ikke hadde samlet oss godt nok etter stoppet. Vi ble da påminnet om at vi skulle være raskere med å samle gruppen etter stopp, og at de første i gruppen ikke skulle begynne å kjøre opp farten før vi fikk kvittering fra bakerste par om at Alle e med! Jeg spurte kort om vi kunne velge oss tre tema med rullekjøring som vi ville fokusere på i dag.  Monica nevnte da at vi måtte være flinkere med kommunikasjon. -Vi må gjøre som Geir Åge, sier hun. Jeg støtter henne på at Geir Åge er verdensmester i kommunikasjon, og ber om utdypning av dette. Vi må snakke sammen så vi kan ta farten med oss nedover utforbakkene og inn i oppoverbakkene. Det tredje fokuset var å være raske med å ta hjulet foran når en beveger seg fra sakterekken og til hurtigrekken bakerst i rulla.

Det ble noe rullekjøring etter dette, og denne rulla var helt perfekt. Vi holdt en fart her på litt over 35 km/t en ganske lang periode. Og jeg tror at alle hadde det veldig kjekt.

Litt senere hadde vi et uhell i en oppoverbakke hvor en av de fremste syklistene gjorde seg opptatt med noe, slik at sykkelen gled bakover i feltet. Det gikk dessverre utover bakerste mann som veltet ut av veien. Heldigvis skjedde det på en mosegrodd skogbunn.

Første stopp hadde vi på Bens Kafe på Krossmoen. Det varte ikke lenger enn nok til å hente vann på flasker og litt tissing. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle benytte meg av pausefasilitetene, og at jeg skulle ha alt jeg trengte med meg på sykkelen og ryggen. Så da ble det litt knipsing innimellom diskene på bensinstasjonen. Ved neste stopp på Tonstad var jeg litt opptatt med å finne olje til et gråtende kjede og til å coache gruppen med et par viktige tema.

Turen fra Tonstad var til tider veldig kjekk, spesielt når en kunne ligge litt bakover i rekkene og dra nytte av at andre på laget dro oss nedover bakken. De fremste rytterne ofrer seg med høy puls og trør på hele bakken ned. Men de stopper ikke med det, for de fortsetter slik at laget får med seg farten inn i den neste oppoverbakken uten at de bakerste må bremse opp i bunnen av nedoverbakken mens de første er begynt på oppoverbakken. Du som ikke sykler kan kanskje forstå dette bedre om jeg sier at vi gjør dette for å unngå trekkspilleffekten. Så det er kjekt å ligge bak når de fremme klarer dette. Når en selv ligger fremme er det vel også på en måte kjekt, men det sliter på kreftene. Mens vi snakker om at det er slitsomt, sier Ola at Du ofrer deg for laget! Og det er sant. Det er et godt lagarbeid her.

Det var flere som slet på denne strekningen. Torbjørn var så grei å hjelpe oss med å være sekkefører. Henning var også en sterk medspiller i sekken. Ola tror jeg også var der og gjorde en innsats. Kjempebra jobbet!

På Gyland tok Billy farvel med oss. Han hadde gjort et godt stykke arbeid på turen han også. Etter Gyland ble det et forferdelig vær. Det regnet og regnet. Jeg tror ikke vi hadde mer en 5 grader. Jeg klarte etterhvert ikke å se noe særlig og måtte ta av med sykkelbrillene, selv om glassene var helt blanke. Heldigvis hadde jeg caps på, så jeg fikk litt skjerming for spruten fra hjulet foran. Vi var så utrolig kalde og stive i fingrene. Noen opplevde at hjulene låste seg i nedoverbakkene fordi bremsene ikke tok så godt i starten, men så tok de tak i hjulet likevel.

De som var med på turen til Flekkefjord var
Geir Åge, Ola, Henning, Birger, Jacob, John Inge, Alexander, Johnny, Gustav, Bjarne, Rune, Knut, Billy, Trond, Torbjørn, Monica, Wenche, Irene og Marianne.

Lørdag Kveld hadde vi lagmøte. Frode hadde laget en fin presentasjon om å sykle Trondheim-Oslo med laget. Det kan hende jeg kommer tilbake til enkelte detaljer og tips fra denne presentasjonen senere i bloggen. Frode har nå døpt oss til The T-O Cruisers! Ikke verst.

Lørdag morgen var vi en litt mindre gjeng på 14 menn og damer som skulle ta raskeste veien hjem til Stavanger igjen. Det hadde vært frost om natten, men sola skinte og det lovet godt for en herlig tur. Vi valgte en trase langs E 39, og skulle kjøre parvis så fremt det ikke var til hinder for trafikken. Da skulle Frode tute tre ganger og så skulle vi legge oss en og en i to grupper for å lette forbikjøring. Vi tok også flere småveier rundt enkelte tunneler.

Dette gikk veldig bra lenge, men like før Moi fikk vi så veldig lyst til å kjøre rulle på E 39. Det var lite biler og vi tenkte det var oversiktlig nok. Det var kjekt å kjøre så lenge det varte. Så skjedde det igjen, like ved Kiwi-butikken på moi, i bunnen av bakken. Der hadde vi et nytt velt. Heldigvis gikk det bra denne gangen også. Den rytteren det gikk verst utover, kom fra det med et skrubbsår og var noe skjelven over at bilen bak akkurat hadde rukket å stoppe.

På en av småveiene langs motorveien før Krossmoen lå jeg i siste gruppe sammen med Rune, Jacob, Bjarne, Johnny, Monica og Henning. Vi hadde så utrolig lyst til å ta igjen gruppen foran, selv om vi visste at vi snart skulle ut på motorveien igjen. Siden det var litt ulik kjørestyrke i denne gruppen, lagde vi en minirulle med 4 sterke ryttere og med meg som sekkefører. Det var Jacob, Bjarne, Johnny og Henning som kjørte lagtempo med oss i dragsuget. De gutta kjørte godt og jeg likte meg så bra bak dem! Der jeg kunne dele ut et par kommentarer om perfekte vekslinger. Et par ganger kom det nok også noe om litt for mye vind i fanget ved for tidlige vekslinger, men jeg tror gutta tålte det. Og jeg hadde det kjekt!


Vi hadde dagens fem minutters pause på Bens kafe. Jeg fikk tatt noen herlige bilder her også. Her hadde en rytter fått så mye ryggvondt at bilen til Frode var beste vei hjem. Herfra kjørte vi så 13 ryttere videre. Resten av turen kjørte vi en og en langs E 39 i to grupper de periodene vi var på europaveien.

Jeg har forresten lært meg en ny vei i dag. Jeg har kjørt der mange ganger før, men ikke visst helt hva det heter her. Veien går fra Vikeså over Skjærebø (eller, hva var det du sa dette strekket hette Irene?) til Nedrebø. Og da er vi faktisk på Bjerkreim. Det er helt i utkanten av mitt mentale kart over Rogaland. Kjekt å få plassert noen detaljer om gode sykkelveier.

Denne veien hadde imidlertid blitt strødd med skjellsand, noe vi skulle få merke konsekvensen av. Akkurat i det vi fikk gang på rulla hadde Jacob en punktering. Henning og Ola gikk tilbake for å være hjelpemannskap og hjelperyttere tilbake til laget etter skifte av slange. Vi andre roet ned tempoet litt og fikk tid til å spise. Vi kjørte i starten som en saueflokk, men fikk tatt oss inn og kjørte samlet til neste etappe på europaveien. Da slapp vi 6 ryttere av gårde og ventet på de andre tre. De 6 rytterne var Wenche, Alexander, Gustav, Johnny, Bjarne og John Inge.

Det tok gutta bare to minutter å nå oss igjen. De kunne fortelle at et skår fra skjellsanden hadde plassert seg godt inn i det punkterte hjulet. Vi la igjen ut på europaveien, men fikk ny punktering med en gang. Denne punkteringen kunne ikke repareres da rytteren hadde brukt opp siste limedekk etter skade fra gårsdagen. Heldigvis kunne denne også rytteren sette seg i bilen med Frode. Etter bare noen hundre meter til hadde vi igjen en punktering. Denne gangen tok det nok litt lenger tid å skifte slange og å pumpe det opp. Vi var heldige med at sola tittet frem og jeg kom på alle kransekakestengene jeg hadde i lommen. Det ble utdeling til alle som ville ha.

Jeg synes det virket som om kransekaka hadde en god effekt på rytterene. Ola kjørte så det holdt etter dette stoppet. Han dro gruppen både lenge og vel. Rune sitt hjul slapp forøvrig ut luft i raskt tempo. Jeg tror vi stoppet for å pumpe hjulet 4 ganger... Vi skulle nok helst ha byttet slange igjen, men vi var så klare for hjemturen at det droppet vi. Godt fremme på Optimera, var vi alle fornøyde med turen.

De som var med på hjemturen var Irene, Monica, Wenche, Marianne, Birger, Jacob, John Inge, Alexander, Johnny, Gustav, Bjarne, Rune, Ola og Henning.

Totalt ble det 170 km + 120 km på sykkel for de som var med hele helgen. Det er ikke så verst!

Vi hadde som nevnt før en del dårlig vær på veien. Jeg kan ikke huske hvor den blå himmelen forsvant, men det kom faktisk snø og hagl et par steder. Og det merket jeg. Jeg tror jeg har fått med en skikkelig peeling i dag.

Vel hjemme ventet en varm tur i badekaret. Og det var godt!

Tusen takk for en fantastisk treningshelg!

Tikk, tikk, tikk, tikk

MONICA SIST!
Tikk, tikk, tikk...

MARIANNE SIST!
Tikk, tikk, tikk...

Tikk, tikk, tikk...

JA!
HOLD IGJEN LITT!
BRA!
Tikk, tikk, tikk...

Det er lyden av Team Jærens lag tre som begynner å bli hekta på kjedekjøring. Alle er blitt så mye flinkere til å hekte seg på hjulet foran! Vi kjører jevnere og jevnere.

Overgangen fra sakterekka til hurtigrekka skjer smidig og greit. De få som ikke klarer å hekte seg på hjulet i hurtigrekka fort nok, har droppet jakten på sykkelen foran til fordel for en jevnere rulle. Med litt mer øvelse nå, så får vi kanskje også bort alle lukene som sliter på laget.

Og fort gikk det også i dag. Turen fra Optimera til Nærlandsheimen gikk i snittfart på nesten 29 km/t, mens den hjemover var over 34.

Turen hjemover var herlig. Jeg hørte jeg noen stemmer som sa:
- Er det sånn det skal være på Trondheim-Oslo? -Ja, klart det, svarer jeg. - Bare ennå bere!


- Så herlig det er å bare skli fremover sånn!

De som var med på denne flotte turen var Ove, Knut, Frode T, Birger, Monica, Irene, Wenche, Marianne, John, Henning, Bjarne, Jackob, Karl, Gustav og Billy.

Tusen takk for turen alle sammen!

Andre påskedag: Langtur med lag 3 og 4.

I dag var det lag 4 som tok med seg lag 3 på tur. Vi møtte 4 damer og 8 menn til sykling i 4 grader og småregn.

Det var Rolf som hadde lagt opp løypen i dag. Vi var innom Undheim, Karlsbu, Varhaug, Nerlandsheimen og Nordsjøveien. Rolf hadde muligheten åpen for at vi skulle sykle ennå lenger sør for Varhaug, men jeg tror alle var glade for at turen snudde her.

Med lange hansker og vått vær er det ganske vanskelig å klare seg godt uten skikkelige stopp med tid til å få fingrene ut av hanskene for å hente frem litt mat fra baklommene.  Heldigvis var ikke Rolf så vanskelig å overtale. Vi hadde stopp både på samfunnshuset på Undheim og ved Nærlandsheimen. I tillegg til dette hadde vi minst en punktering. Jeg husker ikke hvem det var som punkterte eller hvem det var som var så grei å hjelpe til med å skifte slange, men hjelperen var grei. Vi andre forsøkte å holde varmen i oss ved å sykle litt frem og tilbake.

Ved Undheim tok Magne på seg regnbukse. Jeg tror det var flere som misunte ham denne. Jeg hørte også en stemme i rekkene som sa at ja nå skulle vi heller ha lagt oss ned i sengene våre...


Kipt med dårlig vær, men det heter seg jo at det bygger karakteren. En god trøst.

Er det noen som har lyst til å kommentere denne lille historien, så gjerne det. Jeg lurer også på om noen vil legge ut loggen for turen? Hvem var det forresten som punkterte, og hvem var den gode hjelperen?

Jeg tror vi syklet ca 9 mil. Det var en Kald og Guffen tur, men mange hyggelige syklister som holdt stemningen oppe til siste sving.

Tusen takk for turen alle sammen!

Langtur med lag 3 og 4.

Det er påskeaften i dag, men likevel møtte 12 menn og damer til langtur med lag 3 og 4. Jeg var så heldig å få Ola Kvia til å være løypeplanlegger i dag. Vi syklet på mange fine og for meg nye veier. Jeg skal sjekke kartet og se om jeg kan klare å gjenskape løypen på MapMyRide om ikke noen som var med har logget turen på GPS. Vi var ute i ca 5 timer og fikk kjørt ca 12 mil.

Veiene var så fine at det ble en god del kjedekjøring. Gjengen som var med var utrolig flinke til å holde en jevn rulle og unngå akselereringer slik at pulsen holdt seg godt i sone 1. Jeg la merke til at flere var flinke til å gi positive tilbakemeldinger til hverandre om for eksempel skifte fra hurtigrekka til sakterekka.

Vi hadde tre stopp. Det første var et litt kjedelig stopp på grunn av en punktering etter 30 sekunder. Det hadde vært kjekt om vi kunne spart dette stoppet til vi trengte det litt mer. Ellers hadde vi stopp på Karlsbu og Spinnerikroa. På Karlsbu var det en innpåsliten hund som ville ha maten vår, men på Spinneriet var vi så heldige å få kjøpt lapper med rømme og syltetøy.

Som dere ser av bildene var det flott vær i dag, men kaldt.

Til alle som var med: Tusen takk for en flott tur i godt vær!