The T-O Cruisers på tur!

Lørdag 14.04  kl 08:45 ringer mobiltelefonen akkurat idet jeg har gjort meg klar for treningshelg med Team Jærens lag 3, The T-O Cruisers!

Det er Monica som ringer og forteller at hun var på vei til treningssamling, men stod fast i Auglendsdalen med punktert bildekk.... Jeg svarer kjapt at jeg skal nok finne en som kan hente henne, og håpet at det skulle skje fort og at vi andre ikke måtte vente for lenge. Jeg tar et par telefoner og det er Torbjørn, som sykler med Team Jærens ekspress-lag, som henter Monica. Han har også bestemt seg for å ha en rolig tur til Flekkefjord sammen med Lag 3.

Avreisen fra Optimera ble utsatt omtrent et kvarter. I mellomtiden ble det klart at Ola, Wenche, Birger og Irene hadde god greie på veien. Vi delegerer raskt ansvaret for veiviserrollen til disse som er så godt kjent. Lagkaptein Frode hadde valgt å følge oss i bil av helsemessige grunner.

Birger viste veien over Sandve til Kverneland. Heretter gikk ruten I korte trekk går ruten over sykkelstien langs RV44 til Skjæveland, Øksnevad, Kverneland, Undheim, Bue, E39 til Vikeså, sykkelsti/lokalvei til Bjerkreim, E39 til Helleland, Tonstad, Gyland, Flikka, gamleveien inn til Flekkefjord.

Jeg siterer her en e-post fra Frode om rutevalget:

Denne ruten ble  valgt fordi den generellt (med unntak av E39 delene ) er mindre traffikert enn RV44 langs Jæren og Egersund og over 15km kortere (totalt 169km). Vi forventer å bruke ca. 7 timer på turen.

Det står rittpreget kjedekjøring for Lørdagen i treningsplanen. For vår del kommer vi til å forsøke å finne et tempo som er komfortabelt for alle, men som gir oss god og effektiv fremdrift på turen. 

Vi hadde et lite småstopp allerede før Vikeså, men jeg husker ikke helt hva som var grunnen til dette. Et lite stykke etter dette fikk vi tilbakemelding fra Frode i bilen om at vi hadde kjørt fra 2 personer. Aj, aj. Ikke bra. Det var antagelig fordi vi ikke hadde samlet oss godt nok etter stoppet. Vi ble da påminnet om at vi skulle være raskere med å samle gruppen etter stopp, og at de første i gruppen ikke skulle begynne å kjøre opp farten før vi fikk kvittering fra bakerste par om at Alle e med! Jeg spurte kort om vi kunne velge oss tre tema med rullekjøring som vi ville fokusere på i dag.  Monica nevnte da at vi måtte være flinkere med kommunikasjon. -Vi må gjøre som Geir Åge, sier hun. Jeg støtter henne på at Geir Åge er verdensmester i kommunikasjon, og ber om utdypning av dette. Vi må snakke sammen så vi kan ta farten med oss nedover utforbakkene og inn i oppoverbakkene. Det tredje fokuset var å være raske med å ta hjulet foran når en beveger seg fra sakterekken og til hurtigrekken bakerst i rulla.

Det ble noe rullekjøring etter dette, og denne rulla var helt perfekt. Vi holdt en fart her på litt over 35 km/t en ganske lang periode. Og jeg tror at alle hadde det veldig kjekt.

Litt senere hadde vi et uhell i en oppoverbakke hvor en av de fremste syklistene gjorde seg opptatt med noe, slik at sykkelen gled bakover i feltet. Det gikk dessverre utover bakerste mann som veltet ut av veien. Heldigvis skjedde det på en mosegrodd skogbunn.

Første stopp hadde vi på Bens Kafe på Krossmoen. Det varte ikke lenger enn nok til å hente vann på flasker og litt tissing. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle benytte meg av pausefasilitetene, og at jeg skulle ha alt jeg trengte med meg på sykkelen og ryggen. Så da ble det litt knipsing innimellom diskene på bensinstasjonen. Ved neste stopp på Tonstad var jeg litt opptatt med å finne olje til et gråtende kjede og til å coache gruppen med et par viktige tema.

Turen fra Tonstad var til tider veldig kjekk, spesielt når en kunne ligge litt bakover i rekkene og dra nytte av at andre på laget dro oss nedover bakken. De fremste rytterne ofrer seg med høy puls og trør på hele bakken ned. Men de stopper ikke med det, for de fortsetter slik at laget får med seg farten inn i den neste oppoverbakken uten at de bakerste må bremse opp i bunnen av nedoverbakken mens de første er begynt på oppoverbakken. Du som ikke sykler kan kanskje forstå dette bedre om jeg sier at vi gjør dette for å unngå trekkspilleffekten. Så det er kjekt å ligge bak når de fremme klarer dette. Når en selv ligger fremme er det vel også på en måte kjekt, men det sliter på kreftene. Mens vi snakker om at det er slitsomt, sier Ola at Du ofrer deg for laget! Og det er sant. Det er et godt lagarbeid her.

Det var flere som slet på denne strekningen. Torbjørn var så grei å hjelpe oss med å være sekkefører. Henning var også en sterk medspiller i sekken. Ola tror jeg også var der og gjorde en innsats. Kjempebra jobbet!

På Gyland tok Billy farvel med oss. Han hadde gjort et godt stykke arbeid på turen han også. Etter Gyland ble det et forferdelig vær. Det regnet og regnet. Jeg tror ikke vi hadde mer en 5 grader. Jeg klarte etterhvert ikke å se noe særlig og måtte ta av med sykkelbrillene, selv om glassene var helt blanke. Heldigvis hadde jeg caps på, så jeg fikk litt skjerming for spruten fra hjulet foran. Vi var så utrolig kalde og stive i fingrene. Noen opplevde at hjulene låste seg i nedoverbakkene fordi bremsene ikke tok så godt i starten, men så tok de tak i hjulet likevel.

De som var med på turen til Flekkefjord var
Geir Åge, Ola, Henning, Birger, Jacob, John Inge, Alexander, Johnny, Gustav, Bjarne, Rune, Knut, Billy, Trond, Torbjørn, Monica, Wenche, Irene og Marianne.

Lørdag Kveld hadde vi lagmøte. Frode hadde laget en fin presentasjon om å sykle Trondheim-Oslo med laget. Det kan hende jeg kommer tilbake til enkelte detaljer og tips fra denne presentasjonen senere i bloggen. Frode har nå døpt oss til The T-O Cruisers! Ikke verst.

Lørdag morgen var vi en litt mindre gjeng på 14 menn og damer som skulle ta raskeste veien hjem til Stavanger igjen. Det hadde vært frost om natten, men sola skinte og det lovet godt for en herlig tur. Vi valgte en trase langs E 39, og skulle kjøre parvis så fremt det ikke var til hinder for trafikken. Da skulle Frode tute tre ganger og så skulle vi legge oss en og en i to grupper for å lette forbikjøring. Vi tok også flere småveier rundt enkelte tunneler.

Dette gikk veldig bra lenge, men like før Moi fikk vi så veldig lyst til å kjøre rulle på E 39. Det var lite biler og vi tenkte det var oversiktlig nok. Det var kjekt å kjøre så lenge det varte. Så skjedde det igjen, like ved Kiwi-butikken på moi, i bunnen av bakken. Der hadde vi et nytt velt. Heldigvis gikk det bra denne gangen også. Den rytteren det gikk verst utover, kom fra det med et skrubbsår og var noe skjelven over at bilen bak akkurat hadde rukket å stoppe.

På en av småveiene langs motorveien før Krossmoen lå jeg i siste gruppe sammen med Rune, Jacob, Bjarne, Johnny, Monica og Henning. Vi hadde så utrolig lyst til å ta igjen gruppen foran, selv om vi visste at vi snart skulle ut på motorveien igjen. Siden det var litt ulik kjørestyrke i denne gruppen, lagde vi en minirulle med 4 sterke ryttere og med meg som sekkefører. Det var Jacob, Bjarne, Johnny og Henning som kjørte lagtempo med oss i dragsuget. De gutta kjørte godt og jeg likte meg så bra bak dem! Der jeg kunne dele ut et par kommentarer om perfekte vekslinger. Et par ganger kom det nok også noe om litt for mye vind i fanget ved for tidlige vekslinger, men jeg tror gutta tålte det. Og jeg hadde det kjekt!


Vi hadde dagens fem minutters pause på Bens kafe. Jeg fikk tatt noen herlige bilder her også. Her hadde en rytter fått så mye ryggvondt at bilen til Frode var beste vei hjem. Herfra kjørte vi så 13 ryttere videre. Resten av turen kjørte vi en og en langs E 39 i to grupper de periodene vi var på europaveien.

Jeg har forresten lært meg en ny vei i dag. Jeg har kjørt der mange ganger før, men ikke visst helt hva det heter her. Veien går fra Vikeså over Skjærebø (eller, hva var det du sa dette strekket hette Irene?) til Nedrebø. Og da er vi faktisk på Bjerkreim. Det er helt i utkanten av mitt mentale kart over Rogaland. Kjekt å få plassert noen detaljer om gode sykkelveier.

Denne veien hadde imidlertid blitt strødd med skjellsand, noe vi skulle få merke konsekvensen av. Akkurat i det vi fikk gang på rulla hadde Jacob en punktering. Henning og Ola gikk tilbake for å være hjelpemannskap og hjelperyttere tilbake til laget etter skifte av slange. Vi andre roet ned tempoet litt og fikk tid til å spise. Vi kjørte i starten som en saueflokk, men fikk tatt oss inn og kjørte samlet til neste etappe på europaveien. Da slapp vi 6 ryttere av gårde og ventet på de andre tre. De 6 rytterne var Wenche, Alexander, Gustav, Johnny, Bjarne og John Inge.

Det tok gutta bare to minutter å nå oss igjen. De kunne fortelle at et skår fra skjellsanden hadde plassert seg godt inn i det punkterte hjulet. Vi la igjen ut på europaveien, men fikk ny punktering med en gang. Denne punkteringen kunne ikke repareres da rytteren hadde brukt opp siste limedekk etter skade fra gårsdagen. Heldigvis kunne denne også rytteren sette seg i bilen med Frode. Etter bare noen hundre meter til hadde vi igjen en punktering. Denne gangen tok det nok litt lenger tid å skifte slange og å pumpe det opp. Vi var heldige med at sola tittet frem og jeg kom på alle kransekakestengene jeg hadde i lommen. Det ble utdeling til alle som ville ha.

Jeg synes det virket som om kransekaka hadde en god effekt på rytterene. Ola kjørte så det holdt etter dette stoppet. Han dro gruppen både lenge og vel. Rune sitt hjul slapp forøvrig ut luft i raskt tempo. Jeg tror vi stoppet for å pumpe hjulet 4 ganger... Vi skulle nok helst ha byttet slange igjen, men vi var så klare for hjemturen at det droppet vi. Godt fremme på Optimera, var vi alle fornøyde med turen.

De som var med på hjemturen var Irene, Monica, Wenche, Marianne, Birger, Jacob, John Inge, Alexander, Johnny, Gustav, Bjarne, Rune, Ola og Henning.

Totalt ble det 170 km + 120 km på sykkel for de som var med hele helgen. Det er ikke så verst!

Vi hadde som nevnt før en del dårlig vær på veien. Jeg kan ikke huske hvor den blå himmelen forsvant, men det kom faktisk snø og hagl et par steder. Og det merket jeg. Jeg tror jeg har fått med en skikkelig peeling i dag.

Vel hjemme ventet en varm tur i badekaret. Og det var godt!

Tusen takk for en fantastisk treningshelg!