Gjennomkjøring av Mairitt-løypa!

I dag var det gjennomkjøring av Mairittløypa som stod for tur. Vi har vært så heldige å samle 26 ryttere fra Team Jæren lag 2, 3 og 4 som vil være med å kjøre i lagkonkurransen. Siden det ikke var alle som skulle kjøre dette rittet, delte vi oss i to grupper.

Den gruppen som ikke skulle kjøre Mairittet, kjørte ned til Brusand og ennå litt til. Her er lenke til Jostein sin treningslogg! Jeg sendte en sms til Monica for å høre noen ord om hvordan turen hadde vært. Monica svarer at Turen var kjempefin! Rulla gjekk så bra, brukte lite krefter unødig, og var knapt vond i ryggen. Ut fra den nevnte treningsloggen ser det ut som om de fant en fin løype og at de har klart å holde turen i rolig tempo. Er det noen som har kommentarer til turen, så er det bare å skrive i kommentarfeltene under.

Vi andre, omtrent 20 ryttere kjørte gjennom hele mairittløypa. Og for den som vil være skikkelig godt forberedt i alle kryssene, er det mulig å se bilder av disse her. Gjennomkjøringen gikk forholdsvis godt, men vi hadde ulik kjørestyrke og måtte opprette sekk etterhvert for at alle skulle få seg en rolig langtur. Vel fremme på Optimera igjen brukte vi noen minutter på å snakke gjennom om vil skulle bruke sekk eller ei på selve rittet. Løypa er relativt slak og mange tenker seg at de vil kjøre som fort som det er mulig. De som ikke klarer å henge med, faller av og må klare seg bak gruppen eller alene blant alle de andre syklistene i løypa.

Siden vi knapt hadde syklet 7 mil foreslo Einar at vi skulle ta en ekstra runde på omtrent 5 mil. Vi var 6 ryttere som valgte å kjøre litt til. Løypen Einar hadde tenkt ut var nydelig. Vi hadde mye sol og kjente at varmen enkelte plasser nærmet seg ordentlige vårtemperaturer. Nede i en av varmedumpene kommenterer Irene dette og sier - Det kjennes nesten ut som at våren kommer nærmere og nærmere på denne turen her jo! Jeg får håpe hun har rett i at turen åpnet for våren i dag. Kart over løypen finner dere her.

Vi hadde imidlertid en ubehagelig situasjon i dag på riksvei 13 langs Lutsivannet. Vi kjørte parvis og ble forbikjørt av en bred bil med hestetransport og mange biler etter denne. Bilene hadde lav fart forbi oss, fordi de lenge hadde holdt seg bak. Plutselig kjører en bil så tett inntil oss som mulig, stopper opp foran oss, ruller ned vinduet og roper noe som vi syklister ikke hørte. Vi var opptatte med å holde oss på veien og noen av oss ropte tilbake. Vi hadde alle husket bilnummeret, for dette var ren mobbing av syklister. Einar ringte politiet som igjen skulle ta en prat med bileier. Heldigvis gikk det bra for oss denne gangen. Og som Irene sier, så er det de færreste bilistene som oppfører seg sånn. De fleste er veldig greie med å gi syklister plass på veien.

Selv om episoden var ubehagelig, sitter jeg med en følelse av en herlig tur, spesielt ved Høle og ned gjennom Søredalen. Einar og Torgeir var sterke ryttere som dro oss 4 andre i passe fart gjennom dalen. Det var herlig å hvile på hjul bak Einar. Han er en stødig rytter som de på lag to er så heldige å ha med seg!

Tusen takk for turen alle sammen!