Langtur i nordavind med snø, sommer og lam i veien.

Lørdag 05. mai var det flere tapre ryttere fra Team Jærens lag en og to som møtte opp for langtur fra Optimera. Jeg har dessverre klart å glemme hvor mange vi var og har ikke helt oversikten over alle ryttere som møtte. Grunnen til at jeg har glemt så mye, kommer du kanskje til å forstå senere.
 kl 08:57 begynte det å snø noe kraftig. Arnar fra Ekspressen fortalte at han fra Ålgård hadde syklet i snø som la seg på veien. Å nei, tenkte jeg. De hadde jo meldt ekstremvær på Yr.no med tildels vanskelige kjøreforhold på vestlandet og i Trøndelag, men likevel ikke noe nedbør i Sandnes... -Det er bare en byge, var det noen som sa. Dermed stod vi alle mann under det lille taket på Optimera og ventet på at bygen skulle gå over.

Frode hadde laget en fin plan om en tur på 15,5 mil. Turen skulle gå over Hommersåk, Bergsagel, Høle, Seldal, Oltedal, Gjesdal, Sikvaland, Undheim, Karlsbu, Varhaug, Nærbø, Undheim, Lye og Kverneland som nevnt i en e-post dagen før, men jeg tror planen var litt utvidet i forhold til dette når vi startet fra Optimera.

En lur rytter bestemte seg for å vende nesen hjemover igjen, siden det var så guffent vær. Men jeg hadde troen på at Bygen skulle gå over. Og jeg hadde rett. Vi startet turen forsiktig gjennom Sandnes, men hadde en punktering i starten som gjorde at vi måtte vente litt. Heldigvis var det sol der vi stod, så ingen av oss ble særlig kalde. Vi hadde sol også med oss rundt Bergsagel, Høle og Seldal. Det var lunt og godt i le for nordavinden her, nesten som om det bare fantes sommer denne dagen.

Oppover bakkene i Seldal var det Johnny og jeg som bestemte farten. Enkelte Hold igjen -rop fikk vi, og det er bra. Det er ikke i bakkene vi skal gi alt og særlig ikke på rolig langtur. Før utforkjøringen mot Oltedal slapp vi frem to nye ryttere. Det er bratt nedover her, og det går fort. Jeg hadde bestemt meg for å ta ut avstand, selv om det er en fin øvelse om en klarer å henge på hjul her. Farten var uansett ganske høy. Jeg målte 65 km/t. Andre kjørte nok fortere, men jeg er forsiktig her.

Vi hadde et lite stopp ved Spinneriet, hvor de av oss som hadde vondt for å ta frem maten med lange hansker på i full fart, fikk spist litt ekstra. Herfra kjørte vi rulle og tok av mot Madland. Etter den første feristen lå det mange lam langs veikanten og hvilte i solen. Nils Ove, som lå i hurtigrekken, forslo at vi skulle låse rulla til vi hadde kjørt forbi lammene. Jeg var helt enig. -Jeg håper bare ikke det lammet reiser seg, tenkte jeg om lammet på venstre side av veien. Det lå faktisk helt stille helt til vi kom opp på siden av det. Akkurat da reiste lammet seg og fór inn i sykkelen min.

Jeg rakk å tenke at -Nå er det for sent. Det vil ikke hjelpe om jeg bremser. De andre bak kommer bare til å få trøbbel, så jeg får la det skje som skjer. 

Det neste som skjedde var at jeg satte tenna i asfalten så det smalt og sykkelen for over meg i luften. Da bevegelsen stoppet hang venstre fot igjen i pedalen. Jeg hørte en stemme som sa -Ja ikke tenk på det lammet nå, la oss se hvordan Marianne har det. Jeg tror det var stemmen til Gunnar som lå på hjul med meg. Einar spurte om han skulle ringe til noen. Jeg klarte bare å tenke at tennene mine var litt vel langt inni munnen og at det manglet noen biter av dem. Jeg må til tannlegen, var det eneste jeg fikk sagt. Uansett hva Einar sa, så svarte jeg at jeg måtte til tannlegen. Og plutselig hadde Einar ordnet med at Liv skulle hente meg for å kjøre meg til tannlege.

I ettertid ser jeg av treningsloggen at farten to minutter før hjulene på sykkelen stoppet var 37,3 km/t. Laveste fart på treningsloggen de siste 2 minuttene før hjulene stoppet, var 29 km/t 40 sekunder før. Så tennene mine hadde nok en fart på nesten 30 m/t da de møtte asfalten. Jeg slapp unna uten hjernerystelse men med kraniebrudd, forbud mot å tygge de neste 4 ukene, dislokasjon av 2 tenner og 2 brekte tenner.

Det tok litt tid for meg både på tannlegevakten og legevakten, så jeg ringte litt for å høre hvordan turen var gått etter møtet med lammet. Frode T fortalte at halve gruppen hadde tatt av mot Ålård, mens 8 ryttere hadde kjørt videre. Da de kom til Karlsbu hadde de tatt et lite rådsmøte hvor de bestemte at den siste delen av turen skulle avbrytes på grunn av kald vind og slit i bakkene.

Jeg ringte også Monica F som fortalte at Frode T hadde funnet alle bakkene som fantes i distriktet og at hun syns det var en slitsom tur. Jeg syns jeg hører at mange er usikre på om det kun er ens egen dårlige form eller om det er tungt for alle. Jeg tror at de som eventuelt har så god form at det ikke er noe slit, uansett har godt av å holde tempoet nede på langturer og at det derfor er viktig å be om å roe ned tempoet. Vi tjener nok på å holde rolige turer i rolig tempo på sikt.

Og Einar kunne fortelle om en samtale med bonden. Lammet hadde blitt spjelket i foten og fått antibiotika. Jeg håper det kommer til å gå bra med lammet.

Uansett er jeg overbevist om at jeg hadde vært med på den beste delen av turen!

I tannlegestolen halvannen time etter sammenstøtet med lammet.

Og jeg er nok litt lei meg for at jeg ikke fikk med meg mer en 5 mil. Jeg skulle gjerne hatt noen mil til... I ettertid har jeg forstått at det nå kan gå en stund før jeg trener med laget igjen. Dumt det, men jeg lover å fortsette med spinning og slyngetrening for å opprettholde formen så godt jeg kan de neste 3-4 ukene. Håper jeg er klar igjen i god tid før T-O!

Om noen har lyst til å sende meg treningsreferat på e-post, så skal jeg publisere det på bloggen vår. Det hadde vært kjempefint om dere kunne bidra med det de neste ukene!

Kjør godt på neste trening!