Det var 26 ryttere som startet i dag ved Samfunnshuset på Sviland. Laget hadde på en måte sin jomfrutur med våre nye ryttere. Og jeg hadde jomfrutur med min nye sykkel. Alt så ut til at dette skulle bli en veldig bra tur.
Frode introduserte temaet for treningen i dag. Vi skulle jobbe for å utnytte terrenget både inn i bakker og ut av bakker. Samtidig skulle vi jobbe med å få hele laget med oss over kneikene før vi kjørte på i utforkjøringene. Vi bestemte oss for å kjøre to ruller og at inndelingen av rytterne som skulle rulle sammen skulle være tilfeldig. Dette netttopp fordi vi er ryttere med ulik kjørestyrke som må venne seg til hverandres kjørestil og lære å kommunisere godt med hverandre.
Jeg kom på "lag" med Håvard, Geir Åge, Ove H, Billy, Henning, Tormod, Steinar, John Inge, Nils Ove og Rolf Inge (Beklager om jeg har glemt noen her). Turen ble startet med at vi gikk hardt ut i de første bakkene. Jeg hadde allerede her 84% i puls. Jeg ba enkelte ganger om at farten skulle roes ned i bakkene og jeg ble hørt. Etterhvert ble det imidlertid kjørt på også i utforbakkene hvor jeg vanligvis sliter mest med å holde følge. Dermed steg pulsen over 90 ganske fort her. Det er jeg egentlig vant til, men da har jeg som oftest hatt oppoverbakkene å hente meg inn i. Denne turen ble derfor ganske hard for meg. Jeg ba flere ganger om at det skulle roes ned. Jeg tenkte etterhvert at jeg trengte hjelp til å holde tempoet nede. En periode da jeg lå på 88% spurte jeg Tormod forsiktig hva han hadde i puls og ba ham om å legge seg på et pulsnivå som var 5% lavere enn det han hadde akkurat da. Om du ligger med den pulsen, da klarer jeg meg bra. Men alt er jo relativt, jeg ville jo fremdeles ha 83%.
Ved et tilfelle hadde vi en misforståelse hvor en rytter i høyrerekken ventet på at rytteren i venstrerekken skulle være med å dra farten inn i en bakke. Jeg lå da som nr 2 i sakterekken. Vi hadde nettopp kommet over en bitteliten kneike og rytteren i venstrerekken ville rullere frem neste rytter i hurtigrekken. Jeg var helt enig i den beslutningen. Da stoppet imidlertid rullen helt opp og da neste rytter endelig var kommet frem, var sakterekken sklidd så langt bak at vi fikk en stor glipe. Rytteren foran meg var likevel stødig og drog rolig igjen luka. Ja, det er sånn en skal gjøre med luker. Ellers manglet det nok noe på kommunikasjonen mellom disse rytterne. Det er det paret som ligger i front som sammen avtaler om rullen skal låses for å kjøre opp farten nedover.
Innerst i Seldal hadde vi en liten peptalk, hvor jeg igjen ba om at tempoet skulle gå roligere. Jeg forsøkte meg på argumentet om at jeg hadde 17 mil i bena fra sosialturen fra i går. Det hadde jo forsåvidt Håvard også, men han er jo også råsterk! Jeg fikk til svar at hvis jeg ikke klarte å henge på så kunne jeg legge meg bak. Den kommentaren satt hardt i og jeg tenkte det var ment som at jeg bare skulle legge meg bak gruppen og la dem rulle alene uten meg.
Inne i Seldal var Tormod uheldig og hadde to punkteringer. Det var en til som også punkterte, men jeg husker ikke hvem det var. Det var ganske dumt, for da var min allierte borte. Nedturen gikk også hardt for seg. Jeg lå bak Håvard og hadde det bra helt til han gikk over i sakterekken. Da måtte jeg over 90% i puls gang på gang for å komme meg rundt ham og over i sakterekken. Jeg ba forøvrig ingen om å holde igjen på turen nedover før den aller siste bakken. Jeg synes godt jeg kan slite med over 90% for å utnytte terrenget nedover, men jeg kan ikke gjøre det hvis oppoverbakkene også blir i høyt tempo. Om vi kjører så fort at jeg er over 90% oppover, ja da tror jeg at mange på laget kan bli frakjørt på TO...
På neste runde inn i dalen ba jeg Billy om å hjelpe meg med å holde farten nede. Jeg ba likevel gruppen flere ganger om å holde igjen og de gjorde det en liten stund i starten. Da pulsen min likevel gang på gang ble høy, har jeg en mistanke om at ingen sjekket pulsen sin de gangene jeg ropte hold igjen. Det å sjekke pulsen når det ropes om lavere tempo, kan være ganske lurt for å tilpasse seg de andre på laget.
Ved et tilfelle mens jeg var i slutten av en bakketopp og hadde puls på 88% begynte de fremme å øke farten nedover. Det ble større luker i laget og jeg slapp dem, for nå ville jeg ikke være med lenger. Geir Åge og Steinar ville vente på meg og hjelpe meg tilbake til laget, men jeg var bare sint og kanskje litt lei meg for at det var så tungt å holde følge. Steinar fulgte min oppfordring om å dra tilbake til laget. Ove H forstod imidlertid at jeg datt av og kom bakover for å hjelpe til. Det var synd for ham, for han fikk bare kjeft. Jeg ba ham gå tilbake til laget, fordi jeg ikke ville ødelegge treningen hans. Da han likevel ikke hørte på meg, fikk både han og Geir Åge en Tordentale som Ove kalte det om hvor ille jeg syns det var med den kommentaren at jeg bare skulle legge meg bak. Kjeften min gikk i ett kjør inntil jeg var ferdig. Geir Åge og Ove visste nok å kjeft til å motsi meg. Jeg fikk kjefte akkurat som jeg ville. Da jeg var ferdig ble jeg bare stille. Om litt sa Ove: Har vinden snudd tro?
På toppen av bakken minnet jeg laget på at de er sterke gutter, at det er flere på laget vårt som ikke nødvendigvis er sterkere enn meg og at vi må lære å kjøre sammen likevel. Jeg fikk også avkreftet meningen med den kommentaren jeg hadde gått og grublet på om at jeg skulle legge meg bak. Turen nedover ble uansett mye bedre og roligere. Jeg vet ikke om det gikk fortere, men må kanskje sjekke det. Jeg vet i hvertfall at min makspuls i dag var 92% og toppfarten nesten 70 km/t.
Jo. Den siste nedturen fungerte. Jeg er sikker på at flere er enige med meg om det.
Det var bare en dum ting: Kommer jeg i front i full fart og i motvind, sakker farten ganske dramatisk. Håvard sa at farten gikk fra 80 til 40 km/t med en gang jeg kom i front. Jeg tror nok han overdrev litt... men det er sant at jeg lett blir tatt av vinden og at det ikke er lurt med meg i front i motvind og nedoverbakke. Kipt for meg.
På hjemturen ble jeg inspirert av Monica til å kjøpe meg is og nøtter så jeg kunne spise meg opp litt. Så nå har jeg kost meg med Møvenpick og Cashewnøtter! Alt for å fylle opp glykogenlagrene! Og for kanskje å få noen kilo til på kroppen.
Og sykkelen var nydelig. Jeg kunne kjøre gjennom dalen uten å dovne i fingrene! Jeg tror sykkelen utjevner vibrasjoner fra veibanen ganske så elegant!
Jeg hadde mine utfordringer i dag og laget hadde sine utfordringer. Jeg tror likevel at vi med litt mer øvelse kan få til mye veldig bra.
Tusen takk for turen i dag alle sammen!
torsdag 31. mai 2012
onsdag 30. mai 2012
The TO Cruisers får forsterkninger!
The TO cruisers har vært velsignet med mange ryttere helt siden Team Jæren lanserte fire lag for Styrkeprøven 2012. Vi har derfor også vært så heldige med at det alltid har vært en god gjeng å sykle med på treningene, selv på treninger med relativt liten deltagelsesprosent.
Nå er det slik at de sterke gutta på Team Jærens Lag 2 ikke har vært så heldige som oss. De har hatt flere treninger hvor de har vært for få til å kjøre skikkelig rulle. Tanken på å sykle Trondheim - Oslo med en altfor liten gruppe har også vært med på å lure bort motivasjonen for å klare et tidsmål på 15 timer og 15 minutter. Lag 2 har derfor besluttet å legge seg selv ned. Dette er også forankret i styringsgruppa for Team Jæren.
Team Jærens Lag 3 har derfor invitert rytterne som har vært på Lag 2 til å kjøre Trondheim-Oslo med oss i år. Det blir spennende å se hvordan vi klarer å organisere samkjøringen med våre nye ryttere fremover. Jeg vet i hvertfall at jeg har mange favoritthjul blant disse rytterne.
Og jeg vet at jeg gleder meg!
Nå er det slik at de sterke gutta på Team Jærens Lag 2 ikke har vært så heldige som oss. De har hatt flere treninger hvor de har vært for få til å kjøre skikkelig rulle. Tanken på å sykle Trondheim - Oslo med en altfor liten gruppe har også vært med på å lure bort motivasjonen for å klare et tidsmål på 15 timer og 15 minutter. Lag 2 har derfor besluttet å legge seg selv ned. Dette er også forankret i styringsgruppa for Team Jæren.
Team Jærens Lag 3 har derfor invitert rytterne som har vært på Lag 2 til å kjøre Trondheim-Oslo med oss i år. Det blir spennende å se hvordan vi klarer å organisere samkjøringen med våre nye ryttere fremover. Jeg vet i hvertfall at jeg har mange favoritthjul blant disse rytterne.
Og jeg vet at jeg gleder meg!
Terningkast 6 for årets beste sosialtur!
Seks spente ryttere møtte på Fredheim Arena i dag tidlig kl 9. Bille hadde planlagt en tur på 20 mil og jeg tenkte at jeg måtte nok regne med at vi brukte nærmere 8 timer på denne turen. Heldigvis hadde Bille program i ettermiddag hvor barna både skulle på svømmestevne og fotballkamp. Dermed ble turen kortet ned med 30 km.
Billes Rutevalg får terningkast 6!
Her ser dere kartet over den opprinnelige ruten. Tilpasningen ble gjort slik at Vi tok av mot Tengesdal og Vikeså ved Hellvik. Deretter tok vi turen om Byrkjedalstunet og hadde en herlig pause her med Lapper og kald kola før vi kjørte videre mot Oltedal over Seldal og Hana til Sandnes. Det ble omtrent 175 km og minst 1400 eller 1500 høydemetere!
Lappene på Byrkjedalstunet var så gode som de alltid pleier å være: Terningkast 6!
Været får teningkast 5!
Været var noe overskyet i starten, men skyene lettet etterhvert slik at vi mange plasser hadde rene sommertemperaturer. Pål syklet store deler av turen i korte armer. Det var likevel bedre å sykle i dag enn i varmen mellom Kristiansand og Hovden i helgen. Og jeg trengte ikke så mye drikke.
Teknikken får terningkast 5!
Vi hadde et lite tissestopp ved Hellvik. Her fikk vi også gjort noen justeringer på giret til Terje slik at han også fikk brukt den lille kransen på kassetten bak. Jeg tror han trengte litt mer kraft å tråkke med når han skulle ligge på hjul med Håvard og Cor. Ellers var det ingen tekniske uhell eller punkteringer.
Intensiteten får terningkast 6!
Turen gikk i passe fart for meg som ikke var helt restituert etter gårsdagens tempodrag. Og om jeg ba de sterke om å holde igjen litt, så ble det både tatt i mot og fulgt opp. Bille var fantastisk oppmuntrende til de som var redde for at turen kom til å gå i for høyt tempo. Alle klarte seg bra og ingen trengte å bli dyttet opp bakkene!
Det sosiale fellesskapet får også terningkast 6!
Det var en herlig gjeng å sykle med i dag. Cor, Håvard, Pål, Terje, Undertegnede og Bille.
Tusen takk for en herlig tur!
Tor Martin
Billes Rutevalg får terningkast 6!
Her ser dere kartet over den opprinnelige ruten. Tilpasningen ble gjort slik at Vi tok av mot Tengesdal og Vikeså ved Hellvik. Deretter tok vi turen om Byrkjedalstunet og hadde en herlig pause her med Lapper og kald kola før vi kjørte videre mot Oltedal over Seldal og Hana til Sandnes. Det ble omtrent 175 km og minst 1400 eller 1500 høydemetere!
Lappene på Byrkjedalstunet var så gode som de alltid pleier å være: Terningkast 6!
Været får teningkast 5!
Været var noe overskyet i starten, men skyene lettet etterhvert slik at vi mange plasser hadde rene sommertemperaturer. Pål syklet store deler av turen i korte armer. Det var likevel bedre å sykle i dag enn i varmen mellom Kristiansand og Hovden i helgen. Og jeg trengte ikke så mye drikke.
Teknikken får terningkast 5!
Vi hadde et lite tissestopp ved Hellvik. Her fikk vi også gjort noen justeringer på giret til Terje slik at han også fikk brukt den lille kransen på kassetten bak. Jeg tror han trengte litt mer kraft å tråkke med når han skulle ligge på hjul med Håvard og Cor. Ellers var det ingen tekniske uhell eller punkteringer.
Intensiteten får terningkast 6!
Turen gikk i passe fart for meg som ikke var helt restituert etter gårsdagens tempodrag. Og om jeg ba de sterke om å holde igjen litt, så ble det både tatt i mot og fulgt opp. Bille var fantastisk oppmuntrende til de som var redde for at turen kom til å gå i for høyt tempo. Alle klarte seg bra og ingen trengte å bli dyttet opp bakkene!
Det sosiale fellesskapet får også terningkast 6!
Det var en herlig gjeng å sykle med i dag. Cor, Håvard, Pål, Terje, Undertegnede og Bille.
Tusen takk for en herlig tur!
Tor Martin
mandag 28. mai 2012
lørdag 26. mai 2012
Den store generalprøven!
Generalprøven begynte denne dagen med at jeg våknet kl 07.26 og forstod at jeg hadde forsovet meg tre kvarter. Sekken som skulle sendes med bussen oppover skulle være levert kl 07.30 og matboksen før kl 08.00. Heldigvis hadde jeg tenkt godt gjennom hva jeg skulle ha på meg og hva som skulle leveres hvor og når. Jeg rakk faktisk alt jeg hadde lyst til før oppmøte i målområdet kl 08.25. Det beste av alt, var at jeg hadde sovet så godt like før jeg våknet.
Vi var 36 ryttere som stilte til start i Strålende solskinn og kort-kort. Av disse var det 9 startende fra lag 4. Resten av laget bestod av ryttere fra lag 3 og lag 2. Ut fra målområdet gikk det utrolig sent, da arrangøren stilte med masterbil som holdt en altfor lav fart. Flere av oss begynte å kjenne utålmodigheten krible i kroppen. Løypen starter med 10 km ganske flatt terreng før to ganske bratte stigninger etterfulgt med lange utforkjøringer. Enkelte ryttere kjente at de slet allerede i denne første bakken. Til utforkjøringene hadde Frode T avtalt med Torgeir Langeland og Geir Malec at de skulle ligge i front for å dra laget så fort som mulig nedover. Denne jobben klarte de med glans. Jeg frydet meg over stabile utforkjøringer uten unødvendig oppbremsing.
Ved arrangørens første matstopp registrerte jeg at vi lå ca 14 minutter etter en uformell kjøreplan jeg hadde fått tilsendt. Jeg hadde på forhånd tenkt at denne planen var for rask i oppoverbakkene og for treg på slettene, så jeg lot meg ikke stresse. Likevel visste jeg at vi i dag hadde mange sterke ryttere med oss, så jeg sjekket hvordan de fleste lå an i puls og fant ut at laget hadde mer å gå på. Jeg sendte ut meldingen om at vi kunnne kjøre raskere slik at de som lå med 75% av makspuls kunne heve pulsen til 77%. Jeg kjente meg fin i beina og tenkte at dette ville jeg også tåle, selv om jeg på dette tidspunktet hadde en puls på 84% av maks. Vel har jeg en høy terskel, men jeg skulle nok merke at dette nok ikke var så lurt for min del.
Vi rakk ikke å øke farten før vi måtte kjøre forbi et lag. Jacob fikk æren av å dra laget forbi. Han fullførte også denne jobben med glans! Vi opplevde imidlertid litt mer krøll med rytterne som lå på halen til laget. De fulgte med sekken vår inn i forbikjøringen slik at bare halve laget kom forbi før de på halen også hadde dratt forbi og vi kunne fullføre med andrerekken vår. Det var såpass urolig under denne forbikjøringen at en på lag 4 ble presset inn i autovernet. Knut valgte å stoppe opp for å sjekke hvordan rytteren hadde klart seg. Ambulansen hadde kommet før han rakk å komme seg på bena. Han fikk da konstatert at ingenting var brukket og syklet videre sammen med Knut. Vi andre hadde ikke fått med oss at det hadde skjedd et uhell og jeg ble veldig lei meg da jeg omsider fikk vite det.
Da vi endelig fikk sjans til å øke tempoet, kjørte vi imidlertid kanonbra. Jeg lå bak Geir S i hurtigrekken og Odd i sakterekken. De var stødige ryttere som det var herlig å få ligge på hjul med. Odd uttrykte imidlertid en gryende utålmodighet i mange utforkjøringer, som medførte at jeg også ropte fremover at Geir skulle trø på i utforkjøringene. Jeg tror likevel at Geir tålte dette veldig bra og at laget fikk utnyttet utforkjøringene veldig godt. Ved i arrangørens andre matstopp etter nesten 3 timer, lå vi ca 10 minutter foran skjemaet. Da var jeg fornøyd, og jeg la meg inn i sekken for å restituere meg.
Vi hadde et matstopp etter ca 12 mil. Her hev jeg i meg en banan og begynte å drikke av flaskene jeg ikke hadde plass til på sykkelen. Det var visst litt i meste laget, for jeg kjente med så utrolig kvalm etter dette stoppet. Og kvalmen skulle visst ikke gi seg. Om det var for mye mat som var årsaken til kvalmen, eller om det var for sterk blanding av ringerdrikk og næringsdrikke vet jeg ikke. Jeg klarte imidlertid ikke å hente meg inn nok til å bidra i rullen etter dette.
Ut fra matstoppet hadde Monica forsvunnet inn i rullen. Jeg trodde hele tiden hun også lå i sekken, men langt bak og fikk derfor arrangert at Torbjørn gjorde et søk etter henne bakover i rekkene. Heldigvis dukket hun opp i sekken igjen før det ble for mye styr.
I Byklebakkene fikk vi langing med ekstra vann. Det var rett og slett herlig, fordi jeg var begynt å bli passe lei av den salte drikkeblandingen min. Her begynte det også å bli spesielt tungt for meg. Det er forøvrig første gang jeg har slitt med høy puls her. Jeg ba til og med laget om å holde igjen for min skyld. Pulsen min hadde nok vært for høy i første delen av rittet. Etterhvert meldte også en av mine gamle vondter i bekkenet seg. Irene og Wenche merket at jeg slet og kom stadig med oppmuntrende ord. De er herlige jenter! Men det var kipt for meg at ikke det var jeg som var den som kunne oppmuntre. Det er alltid en mye lettere posisjon.
Etter Byklebakkene skulle jeg vært kjempeglad og sterk med tanke på at det var jo bare 27 km igjen til mål. Laget var sterkt, men det var nok ikke jeg. Jeg hørte Frode be om fartsøkning, men jeg klarte aldri å kjenne at jeg var helt med på det. Ved de minste bakkene kjente jeg hvordan motivasjonen ble dratt ut av meg og jeg gled lenger bak rytteren foran enn det som godt er. Frode begynte etterhvert å bli oppmerksom på at jeg slet, og kom bak for å hjelpe meg. Jeg fikk mange dytt og den beste posisjonen i sekken, men følte at jeg sinket laget. Flere ganger ba jeg Frode om å få slippe. Han ble overtalt til å la meg gjøre det ca 9 km før mål.
Da jeg slapp laget hadde jeg så utrolig vondt i bekkenet, kjente det som om jeg skulle spy og ville aller helst legge meg på skogbunnen i kanten av veien. Jeg er overbevist om at jeg ville gjort det om ikke det var for at jeg luftet tankene mine for noen tilskuere langs veien. De var heldigvis av det oppmuntrende slaget og kunne fortelle meg at det bare var en lang nedoverbakke foran meg, før jeg var fremme. Så jeg trillet videre.
Det viste seg at det var likevel mer enn en bakke igjen. Jeg byttet visning på pulsklokken fra tid til lengde. Fokuset endret seg nå fra å få en bra tid, til å få løpet overstått. Mange negative tanker rotet seg fast i hodet mitt. Jeg tenkte at jeg ikke behøvde å sykle mer om jeg bare ble ferdig med dette løpet. Jeg trengte også at jeg i hvertfall ikke skulle sykle Trondheim-Oslo! Og den nye sykkelen som jeg har bestilt, den kunne Monica sikkert få kjøpe...
Det varte heldigvis ikke lenge før en gjesterytter på lag 4, Magnus, tok meg igjen. Han var så grei og lot meg få ligge på hjul frem til målområdet. Magnus var glad og fornøyd han, fordi han hadde satt ny pers. Og siden han var så glad og takknemlig til Team Jæren for dette, lot han meg å kjøre først over målstreken. Jeg kom i mål omtrent 5 minutter senere enn laget.
Det var virkelig en herlig opplevelse. Torbjørn tok seg av sykkelen min og jeg fant meg en sten jeg kunne lene meg inntil og begynte å grine. Torgeir var den første som kom bort til meg og hørte hvordan jeg hadde det. Den vondeste tanken var at det skulle koste så mye smerte å sykle når jeg likevel syns det var så kjekt å sykle. Etterhvert kom flere på laget kom bort og overøste meg med trøst. Du verden for en herlig gjeng!
Og jeg vet at snart blir alle vonde tanker glemt og jeg kommer meg på mirakuløst vis tilbake på sykkelen igjen!
Laget kom inn 15 minutter etter målsetningen. Jeg tror vi hadde gjort vårt beste, men kanskje det var flere som gav litt for mye i starten. Jeg vet ikke hvor mange vi var i mål, men kan føre dette på i kommentarfeltet senere når oppsummeringen blir mer i boks.
Hele laget gjorde en kjempeinnsats! Tusen takk for turen alle sammen!
Gratulerer!
Vi var 36 ryttere som stilte til start i Strålende solskinn og kort-kort. Av disse var det 9 startende fra lag 4. Resten av laget bestod av ryttere fra lag 3 og lag 2. Ut fra målområdet gikk det utrolig sent, da arrangøren stilte med masterbil som holdt en altfor lav fart. Flere av oss begynte å kjenne utålmodigheten krible i kroppen. Løypen starter med 10 km ganske flatt terreng før to ganske bratte stigninger etterfulgt med lange utforkjøringer. Enkelte ryttere kjente at de slet allerede i denne første bakken. Til utforkjøringene hadde Frode T avtalt med Torgeir Langeland og Geir Malec at de skulle ligge i front for å dra laget så fort som mulig nedover. Denne jobben klarte de med glans. Jeg frydet meg over stabile utforkjøringer uten unødvendig oppbremsing.
Ved arrangørens første matstopp registrerte jeg at vi lå ca 14 minutter etter en uformell kjøreplan jeg hadde fått tilsendt. Jeg hadde på forhånd tenkt at denne planen var for rask i oppoverbakkene og for treg på slettene, så jeg lot meg ikke stresse. Likevel visste jeg at vi i dag hadde mange sterke ryttere med oss, så jeg sjekket hvordan de fleste lå an i puls og fant ut at laget hadde mer å gå på. Jeg sendte ut meldingen om at vi kunnne kjøre raskere slik at de som lå med 75% av makspuls kunne heve pulsen til 77%. Jeg kjente meg fin i beina og tenkte at dette ville jeg også tåle, selv om jeg på dette tidspunktet hadde en puls på 84% av maks. Vel har jeg en høy terskel, men jeg skulle nok merke at dette nok ikke var så lurt for min del.
Vi rakk ikke å øke farten før vi måtte kjøre forbi et lag. Jacob fikk æren av å dra laget forbi. Han fullførte også denne jobben med glans! Vi opplevde imidlertid litt mer krøll med rytterne som lå på halen til laget. De fulgte med sekken vår inn i forbikjøringen slik at bare halve laget kom forbi før de på halen også hadde dratt forbi og vi kunne fullføre med andrerekken vår. Det var såpass urolig under denne forbikjøringen at en på lag 4 ble presset inn i autovernet. Knut valgte å stoppe opp for å sjekke hvordan rytteren hadde klart seg. Ambulansen hadde kommet før han rakk å komme seg på bena. Han fikk da konstatert at ingenting var brukket og syklet videre sammen med Knut. Vi andre hadde ikke fått med oss at det hadde skjedd et uhell og jeg ble veldig lei meg da jeg omsider fikk vite det.
Da vi endelig fikk sjans til å øke tempoet, kjørte vi imidlertid kanonbra. Jeg lå bak Geir S i hurtigrekken og Odd i sakterekken. De var stødige ryttere som det var herlig å få ligge på hjul med. Odd uttrykte imidlertid en gryende utålmodighet i mange utforkjøringer, som medførte at jeg også ropte fremover at Geir skulle trø på i utforkjøringene. Jeg tror likevel at Geir tålte dette veldig bra og at laget fikk utnyttet utforkjøringene veldig godt. Ved i arrangørens andre matstopp etter nesten 3 timer, lå vi ca 10 minutter foran skjemaet. Da var jeg fornøyd, og jeg la meg inn i sekken for å restituere meg.
Vi hadde et matstopp etter ca 12 mil. Her hev jeg i meg en banan og begynte å drikke av flaskene jeg ikke hadde plass til på sykkelen. Det var visst litt i meste laget, for jeg kjente med så utrolig kvalm etter dette stoppet. Og kvalmen skulle visst ikke gi seg. Om det var for mye mat som var årsaken til kvalmen, eller om det var for sterk blanding av ringerdrikk og næringsdrikke vet jeg ikke. Jeg klarte imidlertid ikke å hente meg inn nok til å bidra i rullen etter dette.
Ut fra matstoppet hadde Monica forsvunnet inn i rullen. Jeg trodde hele tiden hun også lå i sekken, men langt bak og fikk derfor arrangert at Torbjørn gjorde et søk etter henne bakover i rekkene. Heldigvis dukket hun opp i sekken igjen før det ble for mye styr.
I Byklebakkene fikk vi langing med ekstra vann. Det var rett og slett herlig, fordi jeg var begynt å bli passe lei av den salte drikkeblandingen min. Her begynte det også å bli spesielt tungt for meg. Det er forøvrig første gang jeg har slitt med høy puls her. Jeg ba til og med laget om å holde igjen for min skyld. Pulsen min hadde nok vært for høy i første delen av rittet. Etterhvert meldte også en av mine gamle vondter i bekkenet seg. Irene og Wenche merket at jeg slet og kom stadig med oppmuntrende ord. De er herlige jenter! Men det var kipt for meg at ikke det var jeg som var den som kunne oppmuntre. Det er alltid en mye lettere posisjon.
Etter Byklebakkene skulle jeg vært kjempeglad og sterk med tanke på at det var jo bare 27 km igjen til mål. Laget var sterkt, men det var nok ikke jeg. Jeg hørte Frode be om fartsøkning, men jeg klarte aldri å kjenne at jeg var helt med på det. Ved de minste bakkene kjente jeg hvordan motivasjonen ble dratt ut av meg og jeg gled lenger bak rytteren foran enn det som godt er. Frode begynte etterhvert å bli oppmerksom på at jeg slet, og kom bak for å hjelpe meg. Jeg fikk mange dytt og den beste posisjonen i sekken, men følte at jeg sinket laget. Flere ganger ba jeg Frode om å få slippe. Han ble overtalt til å la meg gjøre det ca 9 km før mål.
Da jeg slapp laget hadde jeg så utrolig vondt i bekkenet, kjente det som om jeg skulle spy og ville aller helst legge meg på skogbunnen i kanten av veien. Jeg er overbevist om at jeg ville gjort det om ikke det var for at jeg luftet tankene mine for noen tilskuere langs veien. De var heldigvis av det oppmuntrende slaget og kunne fortelle meg at det bare var en lang nedoverbakke foran meg, før jeg var fremme. Så jeg trillet videre.
Det viste seg at det var likevel mer enn en bakke igjen. Jeg byttet visning på pulsklokken fra tid til lengde. Fokuset endret seg nå fra å få en bra tid, til å få løpet overstått. Mange negative tanker rotet seg fast i hodet mitt. Jeg tenkte at jeg ikke behøvde å sykle mer om jeg bare ble ferdig med dette løpet. Jeg trengte også at jeg i hvertfall ikke skulle sykle Trondheim-Oslo! Og den nye sykkelen som jeg har bestilt, den kunne Monica sikkert få kjøpe...
Det varte heldigvis ikke lenge før en gjesterytter på lag 4, Magnus, tok meg igjen. Han var så grei og lot meg få ligge på hjul frem til målområdet. Magnus var glad og fornøyd han, fordi han hadde satt ny pers. Og siden han var så glad og takknemlig til Team Jæren for dette, lot han meg å kjøre først over målstreken. Jeg kom i mål omtrent 5 minutter senere enn laget.
Det var virkelig en herlig opplevelse. Torbjørn tok seg av sykkelen min og jeg fant meg en sten jeg kunne lene meg inntil og begynte å grine. Torgeir var den første som kom bort til meg og hørte hvordan jeg hadde det. Den vondeste tanken var at det skulle koste så mye smerte å sykle når jeg likevel syns det var så kjekt å sykle. Etterhvert kom flere på laget kom bort og overøste meg med trøst. Du verden for en herlig gjeng!
Og jeg vet at snart blir alle vonde tanker glemt og jeg kommer meg på mirakuløst vis tilbake på sykkelen igjen!
Laget kom inn 15 minutter etter målsetningen. Jeg tror vi hadde gjort vårt beste, men kanskje det var flere som gav litt for mye i starten. Jeg vet ikke hvor mange vi var i mål, men kan føre dette på i kommentarfeltet senere når oppsummeringen blir mer i boks.
Hele laget gjorde en kjempeinnsats! Tusen takk for turen alle sammen!
Gratulerer!
torsdag 24. mai 2012
Dovner du i tærne under lange sykkelturer?
Det gjør jeg.
Derfor skal jeg teste ut et nytt produkt under helgens ritt mellom Kristiansand og Hovden.
Ortopeden på sykkeltilpasningen hadde anbefalt såler med litt ekstra mykt innlegg rett under tåballene. Siden jeg ikke har funnet de rette sålene ennå, så spurte jeg på Straen sykepleiesenter om de hadde noen såler som kunne passe. Jeg har erfaring med at de fleste sålene som finnes der ute er litt for tykke for sykkelsko. Det var også tilfelle i denne butikken, men da jeg forklarte ekspeditøren hva jeg trengte og hvorfor, kom de frem med denne løsningen:
Jeg synes med en gang det så brukbart ut. Det lille innlegget består av myk "polymer gel" (engelsk stavemåte) som er litt tykkere i midten. Den skal beskytte mot friksjon og press mot tåballene.
Jeg tenkte kanskje det var flere som ville teste det ut, og legger derfor ut informasjon og bilder her.
Ellers gleder jeg meg veldig til Colourline Setesdal Tour til helgen.
Det er meldt strålende vær!
Og jeg håper at jeg slipper dovne tær. Jeg kommer tilbake med en aldri så liten vurdering av produktet senere!
Derfor skal jeg teste ut et nytt produkt under helgens ritt mellom Kristiansand og Hovden.
Ortopeden på sykkeltilpasningen hadde anbefalt såler med litt ekstra mykt innlegg rett under tåballene. Siden jeg ikke har funnet de rette sålene ennå, så spurte jeg på Straen sykepleiesenter om de hadde noen såler som kunne passe. Jeg har erfaring med at de fleste sålene som finnes der ute er litt for tykke for sykkelsko. Det var også tilfelle i denne butikken, men da jeg forklarte ekspeditøren hva jeg trengte og hvorfor, kom de frem med denne løsningen:
Jeg tenkte kanskje det var flere som ville teste det ut, og legger derfor ut informasjon og bilder her.
Ellers gleder jeg meg veldig til Colourline Setesdal Tour til helgen.
Det er meldt strålende vær!
tirsdag 22. mai 2012
Våryre syklister på Malmei!
Å, jeg er så glad og fornøyd i dag!
Tenk at jeg har vært med The T-O Cruisers på tempotrening igjen! For lesere som ikke følger meg på Fjesboka kan jeg fortelle at dette møtet med lammet her om dagen ikke var så ille som først antatt. Jeg har ikke kraniebrudd likevel. Og dermed er jeg den heldige som får sykle sammen med TO Cruiserene igjen!
Det var mange som møtte opp til trening i dag. Det var strålende sol og minst 25 plussgrader! Jeg tror samtlige ryttere møtte i kort kort. Ikke noe er så herlig som å trene når en slipper lag på lag med klær og likevel fryse seg rød og brennkald. Ja. Nok om det.
Turen i dag var for min del en herlig tur. Gruppen min bestod av Monica F, Alexander, Hallvard, Trond, Knut og meg. Vi tok 4 drag før 2 av rytterne på gruppen punkterte samtidig i den haugen med jord og stein midt i veien ved en av gårdene. Olav var så grei å hjelpe dem begge to. Vi tre som lå i front hadde ikke hørt noe til ropene om punktering.
Deler av turen hadde vi også besøk av Jacob som mistet en flaske vann i veien like foran sykkelen min. Jeg hørte senere en kommentar fra en annen rytter at Jacob var litt redd for at han hadde mistet flasken akkurat der, siden jeg jo hadde gått så så kraftig på trynet sist jeg var på sykkel. Akkurat det håper jeg at alle på laget kan slippe å være redd for. Vi kan alle falle og det kan like gjerne bli min tur neste gang også. Det må vi regne med. På sørlande sier vi E du me på leiken så får du tåle smeiken!
Tenk at jeg har vært med The T-O Cruisers på tempotrening igjen! For lesere som ikke følger meg på Fjesboka kan jeg fortelle at dette møtet med lammet her om dagen ikke var så ille som først antatt. Jeg har ikke kraniebrudd likevel. Og dermed er jeg den heldige som får sykle sammen med TO Cruiserene igjen!
Det var mange som møtte opp til trening i dag. Det var strålende sol og minst 25 plussgrader! Jeg tror samtlige ryttere møtte i kort kort. Ikke noe er så herlig som å trene når en slipper lag på lag med klær og likevel fryse seg rød og brennkald. Ja. Nok om det.
Turen i dag var for min del en herlig tur. Gruppen min bestod av Monica F, Alexander, Hallvard, Trond, Knut og meg. Vi tok 4 drag før 2 av rytterne på gruppen punkterte samtidig i den haugen med jord og stein midt i veien ved en av gårdene. Olav var så grei å hjelpe dem begge to. Vi tre som lå i front hadde ikke hørt noe til ropene om punktering.
Deler av turen hadde vi også besøk av Jacob som mistet en flaske vann i veien like foran sykkelen min. Jeg hørte senere en kommentar fra en annen rytter at Jacob var litt redd for at han hadde mistet flasken akkurat der, siden jeg jo hadde gått så så kraftig på trynet sist jeg var på sykkel. Akkurat det håper jeg at alle på laget kan slippe å være redd for. Vi kan alle falle og det kan like gjerne bli min tur neste gang også. Det må vi regne med. På sørlande sier vi E du me på leiken så får du tåle smeiken!
Vi hadde en annen farlig situasjon i dag også, der en bil skulle passere oss med en møtende gruppe syklister på motsatt side av veien. Jeg lå i front og hørte ikke bilen. Jeg gav tegn til at jeg skulle legge meg ut, la meg ut og bilen suste forbi 4 cm fra meg. I sånne situasjoner er jeg glad for at jeg ikke så det komme. Når bilen kommer bakfra aner du fred og ingen fare og du kjører like stabilt som vanlig. Kommer bilen imot deg derimot, tror jeg du kan bli litt mer redd og kanskje gjøre litt for brå bevegelser.
Det går heldigvis som regel bra med oss alle.
På turen i dag hadde jeg en makspuls på 94% og maksfart på 61,2 km/t.
Tusen takk for turen alle sammen!
lørdag 12. mai 2012
T-O Cruisers på langtur i frisk nordvest
Jeg var så heldig å få referat fra Frode T i dag. Det er mye kjekkere å lese hvordan det egentlig var der ute. Tusen takk Frode!
Vi var 14 stykker som stilte til dagens langtur og generalprøve før Colorline Setesdaltur om 14 dager. Værforholdene bød også denne dagen på ekstra utfordringer, med kraftig vind fra nordvest. Værmeldingene antydet mellom 9 og 11 m/s men enkelte steder langs Jæren føltes det som stiv kuling, minst...
Turen idag var planlagt til ca. 17 mil og ruten var lagt opp og ned langs Jæren for å ikke få for mye bakker og for å slippe å reise så langt med matkassene som vi hadde planlagt å benytte på halvveien. Ruten gikk først langs kysten ned til Brusand. Enkelte var nok litt overivrige i starten og gikk ikke så lenge før de første signaliserte ønske om å gå bak i sekken istedet for å være med i rulla. Etterhvert fikk vi dempet farten noe men suste allikevel nedover Jæren i rundt 50 km/t. Toppfarten målt på min klokke var rundt 65 km/t. Ved Brusand snudde vi og tok en runde opp til Vigrestad. Her fikk vi for første gang kjenne litt på den vinden som hadde gitt oss så god fart nedover og fikk slite godt i motvinden. Etter Vigrestad snudde vi igjen nedover til Brusand hvor vi snudde og tok indre veien til Varhaug og Dysjaland f ør vi tok ut på RV44 nordover mot Nærbø. Ved Vigreskogen like før Nærbø stod Marianne klar med matkassene og vi fikk testet ut hva man rekker å få gjort på en matstopp på 3min. Etter matstoppen og en liten æresrunde innom Nærbø sentrum snudde vi igjen sørover og cruset nedover Jæren med vinden i ryggen. Flyten i rulla ble bare bedre og bedre og denne gangen koste vi oss virkelig med god og jevn fart uten at vi følte vi brukte krefter i det hele tatt.
Endel Lag2 sykllister som hadde fått henge på så langt hadde tydeligvis fått nok og sa takk for seg etter matstoppen. En ex expressrytter hadde visst også fått nok og hoppet av her.
De mer hardhause Lag3 rytterne derimot hadde planer om å gjennomføre den planlagte treningsøkten denne vindfulle lørdagen uanhengig av litt utfordrende forhold og cruset nedeover Jæren nok en gang.
Planen var å ta turen ned til Brusand nok en gang, men den lange hjemveien som ventet med kraftig motvind gjorde av vi tok inn til Vigrestad istedet. Fra Vigrestad gikk turen indre vei via Varhaug, Nærbø, Kverneland, Øksnevad, Voll og Malmheim. Turen gikk kontrolert og rolig i motvinden med låst kjede, men vi kom etterhvert igang med rulla igjen, dog ikke med helt samme farten som sørover.
Det røynte på kreftene for noen og enhver etterhvert og Geir Åge tok ansvar for å etablere en sekk for de som trengte en mest mulig jevn tur hjem. De fleste holdt derimot ut i rulla og gjorde en kjempejobb resten av turen.
De som stilte på trening denne lørdagen var Alexander, Billy, Geir Åge, Geir, Irene, Karl, Knut, Ola, Steinar, Torgeir, Wencke, Henning, Ove og Frode T.
Dagen treningsøkt ble på 157km og ca. 5,5 time
Takk for en flott tur alle sammen!
Frode
Trening med matstopp!
Så var tiden kommet for en generalprøve før generalprøven. Turen i dag skulle gå over 17 mil med et 3 minutters matstopp slik det kommer til å være på Styrkeprøven. Frode T hadde forberedt laget på i en e-post på forhånd:
Lagets andre lagkaptein avventer sykling ute en 3 ukers tid til for å la bruddet i bihulebeinet leges skikkelig før hun utsetter seg for ny risiko for velt. Så dermed kunne hun kjøre matkassene i dag. Hun syns nok det var kjekt å få være med litt med på treningen, selv om hun aller helst ville ha vært med på denne "testen" selv.
I den kraftige vinden som var i dag, var det også et strev å få matkassene til å ligge på plass. Jeg måtte hente veltede matkasser minst 10 ganger før jeg fant ut at jeg fikk legge to og to oppi hverandre. Det hjalp!
Etter 5 og en halv time kunne rytterene hente kassene sine på Optimera. Det er ikke så verst når en tenker på hvor mye vind det var. Flere ryttere var veldig slitne, men noen hadde fremdeles en del overskudd når de kom frem. Dere må gjerne kommentere her (men husk at dere må registrere dere på Google-konto først). Alternativt kan dere legge inn en kommentar på FB.
Vi legger opp til en tur på rundt 6 timer, med kun 1 innlagt stopp.
Stoppen blir på max 3 min og det er derfor viktig å gjøre tingene i riktig rekkefølge.
Først, bytt flasker
så fyll opp lommene med mat etc.
evt. spis og drikk
Om du må "lette på trykket", så gjør dette så snart du kan
Etter 2,5 min. blåses det i fløyten, da må stoppet avsluttes og du må bevege deg fremover mot utkjørsel.
De som lå i sekken før vi stoppet skal også starte i sekken ut fra stoppen
Etter 3min blåses det i fløyten for andre gang. Laget triller da ut, samles på 2 rekker, kjører opp farten og starter rulla.
For turen forøvrig blir målet å kjøre så likt vi kan i forhold til hvordan det blir på CLT og TO. Fokus er på flyt i rulla, jevn fart, gode vekslinger foran og bak, fart i forhold til terrenget, inn/ut av sekk, få i seg nok mat og drikke osv.
Det blir ellers ingen stopp for hverken tissepauser eller annet. Ved tekniske problemer legger vi igjen et par stykker som hjelper til og kjører den uheldige opp igjen til laget.
Dette blir en spennende generalprøve før Colorline.
Lagets andre lagkaptein avventer sykling ute en 3 ukers tid til for å la bruddet i bihulebeinet leges skikkelig før hun utsetter seg for ny risiko for velt. Så dermed kunne hun kjøre matkassene i dag. Hun syns nok det var kjekt å få være med litt med på treningen, selv om hun aller helst ville ha vært med på denne "testen" selv.
Vi startet ut fra Optimera med matkasser og sambandsutstyr. Så kunne vi også teste om "sambandet" virket. Jeg hadde en noe sprakete lyd i enheten som var i bilen, så jeg fikk ikke med meg noe særlig av hva som skjedde i rulla.
I den kraftige vinden som var i dag, var det også et strev å få matkassene til å ligge på plass. Jeg måtte hente veltede matkasser minst 10 ganger før jeg fant ut at jeg fikk legge to og to oppi hverandre. Det hjalp!
Jeg tenkte på rytterene som var ute å syklet i dette været. Jeg må nok innrømme at jeg i enkelte øyeblikk var glad at jeg slapp å sykle i den sterke vinden. All ros til de som var med på turen og stod vinden rett imot!
Etter 5 og en halv time kunne rytterene hente kassene sine på Optimera. Det er ikke så verst når en tenker på hvor mye vind det var. Flere ryttere var veldig slitne, men noen hadde fremdeles en del overskudd når de kom frem. Dere må gjerne kommentere her (men husk at dere må registrere dere på Google-konto først). Alternativt kan dere legge inn en kommentar på FB.
onsdag 9. mai 2012
Tempodrag i sterk vind!
I går 08.05, hatt jeg hjemme og hørte lyden av tauet på flaggstanga i den sterke vinden. I Hillevåg blåste det 13 m/s. Senere på ettermiddagen røyk flaggfestet og mannen måtte opp på taket for å hente flagget.
Og i denne vinden leste jeg Monica F sin statusoppdatering på FB: Kun de tøffaste legge ut på sykkeltrening i dette været....? Glede meg allerede te varme dusj når eg komme hjem!
Og hun får svar: Ta med svømmeføtter og snorkel så går det bra ;o)
Etter trening leste jeg en ny statusoppdateringfra Monica: Hadde på blå operasjonshansker utenpå sykkelhanskene, skulle vertfall ikkje bli våt og kaldt på hendene.... :-) Men det sluttet og regnet, og det var ikkje rare medvinden hjem. Det va ei fine økt, ligavel!
Og Henning sendte meg en e-post i dag tidlig hvor han kommenterte treningen: PS. Hard trening i dag. Mye vind og intervall der jeg lå sammen med Bård, Håvard og Odd-Egil. Bård var utrolig sterk, og kjørte knallhardt. Ble 6 drag også i dag, så det kjennes godt at jeg har trent i dag. Men det er vel også vitsen med intervalltrening!
Du verden så tøffe de er som trener uansett vær! Og ja, de er nok på rett vei!
Skriv gjerne inn en kommentar om du vil kommentere gårsdagens tempodrag!
Og i denne vinden leste jeg Monica F sin statusoppdatering på FB: Kun de tøffaste legge ut på sykkeltrening i dette været....? Glede meg allerede te varme dusj når eg komme hjem!
Og hun får svar: Ta med svømmeføtter og snorkel så går det bra ;o)
Etter trening leste jeg en ny statusoppdateringfra Monica: Hadde på blå operasjonshansker utenpå sykkelhanskene, skulle vertfall ikkje bli våt og kaldt på hendene.... :-) Men det sluttet og regnet, og det var ikkje rare medvinden hjem. Det va ei fine økt, ligavel!
Du verden så tøffe de er som trener uansett vær! Og ja, de er nok på rett vei!
Skriv gjerne inn en kommentar om du vil kommentere gårsdagens tempodrag!
søndag 6. mai 2012
Langtur i nordavind med snø, sommer og lam i veien.
Lørdag 05. mai var det flere tapre ryttere fra Team Jærens lag en og to som møtte opp for langtur fra Optimera. Jeg har dessverre klart å glemme hvor mange vi var og har ikke helt oversikten over alle ryttere som møtte. Grunnen til at jeg har glemt så mye, kommer du kanskje til å forstå senere.
kl 08:57 begynte det å snø noe kraftig. Arnar fra Ekspressen fortalte at han fra Ålgård hadde syklet i snø som la seg på veien. Å nei, tenkte jeg. De hadde jo meldt ekstremvær på Yr.no med tildels vanskelige kjøreforhold på vestlandet og i Trøndelag, men likevel ikke noe nedbør i Sandnes... -Det er bare en byge, var det noen som sa. Dermed stod vi alle mann under det lille taket på Optimera og ventet på at bygen skulle gå over.
Frode hadde laget en fin plan om en tur på 15,5 mil. Turen skulle gå over Hommersåk, Bergsagel, Høle, Seldal, Oltedal, Gjesdal, Sikvaland, Undheim, Karlsbu, Varhaug, Nærbø, Undheim, Lye og Kverneland som nevnt i en e-post dagen før, men jeg tror planen var litt utvidet i forhold til dette når vi startet fra Optimera.
En lur rytter bestemte seg for å vende nesen hjemover igjen, siden det var så guffent vær. Men jeg hadde troen på at Bygen skulle gå over. Og jeg hadde rett. Vi startet turen forsiktig gjennom Sandnes, men hadde en punktering i starten som gjorde at vi måtte vente litt. Heldigvis var det sol der vi stod, så ingen av oss ble særlig kalde. Vi hadde sol også med oss rundt Bergsagel, Høle og Seldal. Det var lunt og godt i le for nordavinden her, nesten som om det bare fantes sommer denne dagen.
Oppover bakkene i Seldal var det Johnny og jeg som bestemte farten. Enkelte Hold igjen -rop fikk vi, og det er bra. Det er ikke i bakkene vi skal gi alt og særlig ikke på rolig langtur. Før utforkjøringen mot Oltedal slapp vi frem to nye ryttere. Det er bratt nedover her, og det går fort. Jeg hadde bestemt meg for å ta ut avstand, selv om det er en fin øvelse om en klarer å henge på hjul her. Farten var uansett ganske høy. Jeg målte 65 km/t. Andre kjørte nok fortere, men jeg er forsiktig her.
Vi hadde et lite stopp ved Spinneriet, hvor de av oss som hadde vondt for å ta frem maten med lange hansker på i full fart, fikk spist litt ekstra. Herfra kjørte vi rulle og tok av mot Madland. Etter den første feristen lå det mange lam langs veikanten og hvilte i solen. Nils Ove, som lå i hurtigrekken, forslo at vi skulle låse rulla til vi hadde kjørt forbi lammene. Jeg var helt enig. -Jeg håper bare ikke det lammet reiser seg, tenkte jeg om lammet på venstre side av veien. Det lå faktisk helt stille helt til vi kom opp på siden av det. Akkurat da reiste lammet seg og fór inn i sykkelen min.
Jeg rakk å tenke at -Nå er det for sent. Det vil ikke hjelpe om jeg bremser. De andre bak kommer bare til å få trøbbel, så jeg får la det skje som skjer.
Det neste som skjedde var at jeg satte tenna i asfalten så det smalt og sykkelen for over meg i luften. Da bevegelsen stoppet hang venstre fot igjen i pedalen. Jeg hørte en stemme som sa -Ja ikke tenk på det lammet nå, la oss se hvordan Marianne har det. Jeg tror det var stemmen til Gunnar som lå på hjul med meg. Einar spurte om han skulle ringe til noen. Jeg klarte bare å tenke at tennene mine var litt vel langt inni munnen og at det manglet noen biter av dem. Jeg må til tannlegen, var det eneste jeg fikk sagt. Uansett hva Einar sa, så svarte jeg at jeg måtte til tannlegen. Og plutselig hadde Einar ordnet med at Liv skulle hente meg for å kjøre meg til tannlege.
I ettertid ser jeg av treningsloggen at farten to minutter før hjulene på sykkelen stoppet var 37,3 km/t. Laveste fart på treningsloggen de siste 2 minuttene før hjulene stoppet, var 29 km/t 40 sekunder før. Så tennene mine hadde nok en fart på nesten 30 m/t da de møtte asfalten. Jeg slapp unna uten hjernerystelse men med kraniebrudd, forbud mot å tygge de neste 4 ukene, dislokasjon av 2 tenner og 2 brekte tenner.
Det tok litt tid for meg både på tannlegevakten og legevakten, så jeg ringte litt for å høre hvordan turen var gått etter møtet med lammet. Frode T fortalte at halve gruppen hadde tatt av mot Ålård, mens 8 ryttere hadde kjørt videre. Da de kom til Karlsbu hadde de tatt et lite rådsmøte hvor de bestemte at den siste delen av turen skulle avbrytes på grunn av kald vind og slit i bakkene.
Jeg ringte også Monica F som fortalte at Frode T hadde funnet alle bakkene som fantes i distriktet og at hun syns det var en slitsom tur. Jeg syns jeg hører at mange er usikre på om det kun er ens egen dårlige form eller om det er tungt for alle. Jeg tror at de som eventuelt har så god form at det ikke er noe slit, uansett har godt av å holde tempoet nede på langturer og at det derfor er viktig å be om å roe ned tempoet. Vi tjener nok på å holde rolige turer i rolig tempo på sikt.
Og Einar kunne fortelle om en samtale med bonden. Lammet hadde blitt spjelket i foten og fått antibiotika. Jeg håper det kommer til å gå bra med lammet.
Uansett er jeg overbevist om at jeg hadde vært med på den beste delen av turen!
Og jeg er nok litt lei meg for at jeg ikke fikk med meg mer en 5 mil. Jeg skulle gjerne hatt noen mil til... I ettertid har jeg forstått at det nå kan gå en stund før jeg trener med laget igjen. Dumt det, men jeg lover å fortsette med spinning og slyngetrening for å opprettholde formen så godt jeg kan de neste 3-4 ukene. Håper jeg er klar igjen i god tid før T-O!
Om noen har lyst til å sende meg treningsreferat på e-post, så skal jeg publisere det på bloggen vår. Det hadde vært kjempefint om dere kunne bidra med det de neste ukene!
Kjør godt på neste trening!
kl 08:57 begynte det å snø noe kraftig. Arnar fra Ekspressen fortalte at han fra Ålgård hadde syklet i snø som la seg på veien. Å nei, tenkte jeg. De hadde jo meldt ekstremvær på Yr.no med tildels vanskelige kjøreforhold på vestlandet og i Trøndelag, men likevel ikke noe nedbør i Sandnes... -Det er bare en byge, var det noen som sa. Dermed stod vi alle mann under det lille taket på Optimera og ventet på at bygen skulle gå over.
Frode hadde laget en fin plan om en tur på 15,5 mil. Turen skulle gå over Hommersåk, Bergsagel, Høle, Seldal, Oltedal, Gjesdal, Sikvaland, Undheim, Karlsbu, Varhaug, Nærbø, Undheim, Lye og Kverneland som nevnt i en e-post dagen før, men jeg tror planen var litt utvidet i forhold til dette når vi startet fra Optimera.
En lur rytter bestemte seg for å vende nesen hjemover igjen, siden det var så guffent vær. Men jeg hadde troen på at Bygen skulle gå over. Og jeg hadde rett. Vi startet turen forsiktig gjennom Sandnes, men hadde en punktering i starten som gjorde at vi måtte vente litt. Heldigvis var det sol der vi stod, så ingen av oss ble særlig kalde. Vi hadde sol også med oss rundt Bergsagel, Høle og Seldal. Det var lunt og godt i le for nordavinden her, nesten som om det bare fantes sommer denne dagen.
Oppover bakkene i Seldal var det Johnny og jeg som bestemte farten. Enkelte Hold igjen -rop fikk vi, og det er bra. Det er ikke i bakkene vi skal gi alt og særlig ikke på rolig langtur. Før utforkjøringen mot Oltedal slapp vi frem to nye ryttere. Det er bratt nedover her, og det går fort. Jeg hadde bestemt meg for å ta ut avstand, selv om det er en fin øvelse om en klarer å henge på hjul her. Farten var uansett ganske høy. Jeg målte 65 km/t. Andre kjørte nok fortere, men jeg er forsiktig her.
Vi hadde et lite stopp ved Spinneriet, hvor de av oss som hadde vondt for å ta frem maten med lange hansker på i full fart, fikk spist litt ekstra. Herfra kjørte vi rulle og tok av mot Madland. Etter den første feristen lå det mange lam langs veikanten og hvilte i solen. Nils Ove, som lå i hurtigrekken, forslo at vi skulle låse rulla til vi hadde kjørt forbi lammene. Jeg var helt enig. -Jeg håper bare ikke det lammet reiser seg, tenkte jeg om lammet på venstre side av veien. Det lå faktisk helt stille helt til vi kom opp på siden av det. Akkurat da reiste lammet seg og fór inn i sykkelen min.
Jeg rakk å tenke at -Nå er det for sent. Det vil ikke hjelpe om jeg bremser. De andre bak kommer bare til å få trøbbel, så jeg får la det skje som skjer.
Det neste som skjedde var at jeg satte tenna i asfalten så det smalt og sykkelen for over meg i luften. Da bevegelsen stoppet hang venstre fot igjen i pedalen. Jeg hørte en stemme som sa -Ja ikke tenk på det lammet nå, la oss se hvordan Marianne har det. Jeg tror det var stemmen til Gunnar som lå på hjul med meg. Einar spurte om han skulle ringe til noen. Jeg klarte bare å tenke at tennene mine var litt vel langt inni munnen og at det manglet noen biter av dem. Jeg må til tannlegen, var det eneste jeg fikk sagt. Uansett hva Einar sa, så svarte jeg at jeg måtte til tannlegen. Og plutselig hadde Einar ordnet med at Liv skulle hente meg for å kjøre meg til tannlege.
I ettertid ser jeg av treningsloggen at farten to minutter før hjulene på sykkelen stoppet var 37,3 km/t. Laveste fart på treningsloggen de siste 2 minuttene før hjulene stoppet, var 29 km/t 40 sekunder før. Så tennene mine hadde nok en fart på nesten 30 m/t da de møtte asfalten. Jeg slapp unna uten hjernerystelse men med kraniebrudd, forbud mot å tygge de neste 4 ukene, dislokasjon av 2 tenner og 2 brekte tenner.
Det tok litt tid for meg både på tannlegevakten og legevakten, så jeg ringte litt for å høre hvordan turen var gått etter møtet med lammet. Frode T fortalte at halve gruppen hadde tatt av mot Ålård, mens 8 ryttere hadde kjørt videre. Da de kom til Karlsbu hadde de tatt et lite rådsmøte hvor de bestemte at den siste delen av turen skulle avbrytes på grunn av kald vind og slit i bakkene.
Jeg ringte også Monica F som fortalte at Frode T hadde funnet alle bakkene som fantes i distriktet og at hun syns det var en slitsom tur. Jeg syns jeg hører at mange er usikre på om det kun er ens egen dårlige form eller om det er tungt for alle. Jeg tror at de som eventuelt har så god form at det ikke er noe slit, uansett har godt av å holde tempoet nede på langturer og at det derfor er viktig å be om å roe ned tempoet. Vi tjener nok på å holde rolige turer i rolig tempo på sikt.
Og Einar kunne fortelle om en samtale med bonden. Lammet hadde blitt spjelket i foten og fått antibiotika. Jeg håper det kommer til å gå bra med lammet.
Uansett er jeg overbevist om at jeg hadde vært med på den beste delen av turen!
 |
| I tannlegestolen halvannen time etter sammenstøtet med lammet. |
Om noen har lyst til å sende meg treningsreferat på e-post, så skal jeg publisere det på bloggen vår. Det hadde vært kjempefint om dere kunne bidra med det de neste ukene!
Kjør godt på neste trening!
torsdag 3. mai 2012
Forbikjøring!
I dag møtte 26 syklister på Optimera for kjedekjøring.
Planen i dag var at vi skulle trene på forbikjøring på en linje. Frode T hadde allerede i forkant laget en plan for hvordan forbikjøringene skulle foretas, så det var mange som var godt forberedt. Likevel hadde vi en kort gjennomgang før start. På vei ut mot Bore Kirke var det Frode R og meg som lå i front. Jeg kjente at jeg brukte litt krefter i vinden der, men tenkte at Noen må jo gjøre den jobben, så det tåler jeg. Det fikk jeg forresten merke når vi startet rulla. Jeg fikk problemer med vekslingen bak i rulla og klarte ikke å hekte med på hjulet foran. Det kan forresten være to forhold som kan forklare det. Enten er jeg for sliten og jobber for hardt i vinden, eller at hurtigrekken akselererer slik at alle jager ved veksling bak, ikke bare meg... Først etter treningen forstod jeg at vi hadde nok gått litt hardt ut fordi vi fikk en kommentar om det. Vi skulle vel helst hatt den kommentaren litt tidligere?
Så til planen for dagen. Den opprinnelige planen var at vi skulle sende 4 ryttere ut i forkant, og resten av laget skulle så kjøre forbi. Men når vi nå var så heldige å ha så mange som møtte opp på trening, kunne vi like gjerne dele oss i to grupper. Vel forbi kirken og opp bakken startet vi de to rullene og begynte treningen på forbikjøring.
Det ble mange forbikjøringer før vi snudde ved Nærland. Mange synes nesten det var som en intervalltrening i dag, og det har de rett i. Det er tungt å kjøre forbi et lag, og det kan fort bli kaos. Derfor var det veldig bra at så mange kunne være med i dag og få gjort seg disse erfaringene. Frode R sa det at når en kjører forbi som dette, så kan så mange ting skje. Det kan komme bil imot og laget kan bli delt i to. Enkelte ryttere må rykke til for å følge med laget. Andre som kjenner de har krefter til det, kan ta eventuelle luker rolig igjen så de bak får en roligere forbikjøring. Det er uansett ikke lett å få forbikjøringer til å ligne på rullekjøring, for det er ikke det samme.
På hjemveien hadde det ene laget en punktering. Vi andre fortsatte turen oppover med en liten gruppe på 4 og resten av laget som byttet på å kjøre forbi hverandre. Den gruppen på 4 var Geir Åge, Henning, Billy og Jostein. Jeg tror de storkoste seg når de 4 kunne kjøre forbi oss!
Vi ventet på resten av laget på toppen av bakken ved Bore kirke. Så kjørte vi samlet et lite stykke før Frode R tok en sjefsavgjørelse og delte laget i to. Det var bra, tenker jeg. Det er mye lettere å få til en god rulle med 13-14 ryttere enn 26! På grunn av en liten misforståelse tok min del av laget veien om Heigre, mens de andre gikk via Malmheim uten å vite at vi tok den andre veien. De ventet en stund på oss, men kjente så at kulda kom og satte kursen mot Optimera likevel. Det var godt de ikke ventet altfor lenge!
Jeg syns vi fikk trent godt på det som var planen i dag men forstår godt de som hadde hatt lyst til å kjøre en rulle som satt. Jeg regner forresten med at vi får flere sjanser til å gjøre det. Den som møter på trening får se!
De som var med i dag var Billy, Geir Åge, Olav, Ola, Ove L, Monica F, Irene, Marianne, Johnny, Ove H, Frode R, Knut, Alexander, Birger, Gustav, Henning, Geir S, Karl, Torgeir, Trond, Geir M og gjestene Monica H, Idar, Jostein og Rolf Inge.
Takk for turen alle sammen!
Ps: På førstkommende lørdag er det en 15 mils tur som står for tur. Da vil jeg oppfordre dere alle til å tenke gjennom om det er noe nytt i matveien dere vil prøve på. Det er på tide å eksperimentere med nistematen! Sjekk gjerne tips på denne siden.
Planen i dag var at vi skulle trene på forbikjøring på en linje. Frode T hadde allerede i forkant laget en plan for hvordan forbikjøringene skulle foretas, så det var mange som var godt forberedt. Likevel hadde vi en kort gjennomgang før start. På vei ut mot Bore Kirke var det Frode R og meg som lå i front. Jeg kjente at jeg brukte litt krefter i vinden der, men tenkte at Noen må jo gjøre den jobben, så det tåler jeg. Det fikk jeg forresten merke når vi startet rulla. Jeg fikk problemer med vekslingen bak i rulla og klarte ikke å hekte med på hjulet foran. Det kan forresten være to forhold som kan forklare det. Enten er jeg for sliten og jobber for hardt i vinden, eller at hurtigrekken akselererer slik at alle jager ved veksling bak, ikke bare meg... Først etter treningen forstod jeg at vi hadde nok gått litt hardt ut fordi vi fikk en kommentar om det. Vi skulle vel helst hatt den kommentaren litt tidligere?
Så til planen for dagen. Den opprinnelige planen var at vi skulle sende 4 ryttere ut i forkant, og resten av laget skulle så kjøre forbi. Men når vi nå var så heldige å ha så mange som møtte opp på trening, kunne vi like gjerne dele oss i to grupper. Vel forbi kirken og opp bakken startet vi de to rullene og begynte treningen på forbikjøring.
Det ble mange forbikjøringer før vi snudde ved Nærland. Mange synes nesten det var som en intervalltrening i dag, og det har de rett i. Det er tungt å kjøre forbi et lag, og det kan fort bli kaos. Derfor var det veldig bra at så mange kunne være med i dag og få gjort seg disse erfaringene. Frode R sa det at når en kjører forbi som dette, så kan så mange ting skje. Det kan komme bil imot og laget kan bli delt i to. Enkelte ryttere må rykke til for å følge med laget. Andre som kjenner de har krefter til det, kan ta eventuelle luker rolig igjen så de bak får en roligere forbikjøring. Det er uansett ikke lett å få forbikjøringer til å ligne på rullekjøring, for det er ikke det samme.
På hjemveien hadde det ene laget en punktering. Vi andre fortsatte turen oppover med en liten gruppe på 4 og resten av laget som byttet på å kjøre forbi hverandre. Den gruppen på 4 var Geir Åge, Henning, Billy og Jostein. Jeg tror de storkoste seg når de 4 kunne kjøre forbi oss!
Vi ventet på resten av laget på toppen av bakken ved Bore kirke. Så kjørte vi samlet et lite stykke før Frode R tok en sjefsavgjørelse og delte laget i to. Det var bra, tenker jeg. Det er mye lettere å få til en god rulle med 13-14 ryttere enn 26! På grunn av en liten misforståelse tok min del av laget veien om Heigre, mens de andre gikk via Malmheim uten å vite at vi tok den andre veien. De ventet en stund på oss, men kjente så at kulda kom og satte kursen mot Optimera likevel. Det var godt de ikke ventet altfor lenge!
Jeg syns vi fikk trent godt på det som var planen i dag men forstår godt de som hadde hatt lyst til å kjøre en rulle som satt. Jeg regner forresten med at vi får flere sjanser til å gjøre det. Den som møter på trening får se!
De som var med i dag var Billy, Geir Åge, Olav, Ola, Ove L, Monica F, Irene, Marianne, Johnny, Ove H, Frode R, Knut, Alexander, Birger, Gustav, Henning, Geir S, Karl, Torgeir, Trond, Geir M og gjestene Monica H, Idar, Jostein og Rolf Inge.
Takk for turen alle sammen!
Ps: På førstkommende lørdag er det en 15 mils tur som står for tur. Da vil jeg oppfordre dere alle til å tenke gjennom om det er noe nytt i matveien dere vil prøve på. Det er på tide å eksperimentere med nistematen! Sjekk gjerne tips på denne siden.
tirsdag 1. mai 2012
Mairittet på 37,9 km/t
Det var omtrent 27 forventingsfulle ryttere fra Team Jæren 2, 3 og 4 som stilte til start ved Sandneshallen 1. mai kl 09:24. Spenningen var stor. Jeg som egentlig ikke liker å kjøre sånne raske ritt kjente godt på den gode stemningen. Herlig! Solen skinte og flere av oss hadde tatt av noen løse armer og løse ben.
Like før start hadde vi bestemt oss for å starte løpet med en rulle på bare 15-16 ryttere, siden vi på gjennomkjøringen lørdag opplevde at vi hadde vært så ujevne i kjørestyrke. Jeg satt som sekkefører og hadde Henning ved min Høyre side. Håvard lå først i rulla og skulle føre oss rolig gjennom de første veikryssene før han satte rulla i gang.
Og det gikk relativt rolig som det var sagt, men mange i sekken opplevde at det var vanskelig å henge med i kryssene. Like før Kverneland hørte jeg Henning si - Vi kjører ganske bra nå, snittfarten er 40 km/t. Oj, oj, tenkte jeg. Jeg vil ikke høre mer. Pulsklokka mi har ikke kontakt med pulsbeltet og får jeg vite at vi kjører så fort, så begynner jeg å lure på om jeg tåler det. Nei, det vil jeg ikke vite.
Ikke så lenge etter ble Henning sendt inn i rulla. Enkelte i rulla var slitne og ville bak i sekken for å hvile. Marianne, det er mange som he falt i frå her, sier Wenche. Ja. Det var det Håvard og Einar hadde meldt fra om på forhånd, at vi skulle kjøre fort og at de som ikke klarte å henge med fikk klare seg selv. Men vi skulle passe på å være 15 ryttere i mål, så vi kunne være med i lagkonkurransen.
Det var kjekt å være sekkefører. Jeg delte ut noen kommentarer til rytterene i rulla om gode og mindre gode vekslinger. I starten var vekslingene ofte litt for tidlige slik at det ble liggende flere ryttere i hurtigrekka enn sakterekken. Flere ganger måtte sekken ta ut en avstand på 3 sykkelengder på grunn av for tidlige vekslinger. Det var tungt å ligge først i sekken da. Etter rittet hørte jeg en kommentar fra en av de som falt tidlig fra, at det opplevdes som om det var mye rykk i rekkene, og særlig i venstre rekke. Jeg hadde forsøkt så godt jeg kunne å holde avstanden til rulla jevn, men antar at det var for tidlige vekslinger som gjorde at høyre rekke (bak hurtigrekken) kunne sakke akterut og venstrerekken akselerere relativt sett. Her tror jeg vi kunne hatt mye å vinne på bedre vekslinger bak i rulla.
Jeg klarte meg likevel greit inntil vi hadde noen utforkjøringer med samme nevnte problem. Når det blir høyere fart og jeg må ta vinden i fanget kjører jeg på mye høyere puls enn ryttere med større kropper. Jeg peste nok ekstra godt her og ba Einar komme å gi meg ryggen sin. Etter dette beholdt Einar sekkeførerposisjonen og gjorde en kjempeinnsats. Jeg var veldig glad for at jeg slapp den posisjonen oppover til Bore hvor vi hadde noe sidevind.
Flere ryttere gjorde en kjempejobb i rulla: Håvard, Ivar, Hans Jørgen, Tormod, Geir M, Bård, Henning, Irene og Wenche, Arne, Tommy, Knut og Pål. Selv lå jeg litt i rulla et stykke mellom Nærland og Bore. Det var litt tung sidevind her, og jeg vet at andre lag mistet flere av sine ryttere her.
Oppover mot Tjelta lå jeg igjen i sekken og merket at enkelte ryttere foran med slet i bakken. Jeg ropte til rytteren foran at han skulle ta hjulet for at vi ikke skulle miste laget vårt. Da luken ble likevel større, spurte jeg om jeg kunne legge meg foran. Jeg vet ikke hvor mange meter det var men jeg kjempet hardt for å ta de meterne igjen i slak oppoverbakke. Vi hadde nesten logget oss på hjulet til siste rytter da vi gikk inn i en utforbakke igjen. Synd. For gruppen vår bare drog i fra. -Nå drar du! roper jeg til makkeren min. Nei, det klarer jeg ikke, fikk jeg til svar. Jo, sier jeg. Du er sterk og større en meg og klarer deg bedre enn meg i nedoverbakke! - Akkurat da var som om Sandnes sykkelklubb hadde fått en engel på laget sitt. Engelen forbarmet seg over oss og gav meg et lite puff og den andre rytteren et puff eller to. Så var vi på hjul igjen. Og vi klarte begge to å komme oss med laget til mål. Hurra!
Tiden på 71 km ble 1:53:59. Ikke verst! Det er en gjennomsnittsfart på ca 37,5 km/t.
Og vi har flere gode plasseringer blant i de ulike klassene:
Like før start hadde vi bestemt oss for å starte løpet med en rulle på bare 15-16 ryttere, siden vi på gjennomkjøringen lørdag opplevde at vi hadde vært så ujevne i kjørestyrke. Jeg satt som sekkefører og hadde Henning ved min Høyre side. Håvard lå først i rulla og skulle føre oss rolig gjennom de første veikryssene før han satte rulla i gang.
Og det gikk relativt rolig som det var sagt, men mange i sekken opplevde at det var vanskelig å henge med i kryssene. Like før Kverneland hørte jeg Henning si - Vi kjører ganske bra nå, snittfarten er 40 km/t. Oj, oj, tenkte jeg. Jeg vil ikke høre mer. Pulsklokka mi har ikke kontakt med pulsbeltet og får jeg vite at vi kjører så fort, så begynner jeg å lure på om jeg tåler det. Nei, det vil jeg ikke vite.
Ikke så lenge etter ble Henning sendt inn i rulla. Enkelte i rulla var slitne og ville bak i sekken for å hvile. Marianne, det er mange som he falt i frå her, sier Wenche. Ja. Det var det Håvard og Einar hadde meldt fra om på forhånd, at vi skulle kjøre fort og at de som ikke klarte å henge med fikk klare seg selv. Men vi skulle passe på å være 15 ryttere i mål, så vi kunne være med i lagkonkurransen.
Det var kjekt å være sekkefører. Jeg delte ut noen kommentarer til rytterene i rulla om gode og mindre gode vekslinger. I starten var vekslingene ofte litt for tidlige slik at det ble liggende flere ryttere i hurtigrekka enn sakterekken. Flere ganger måtte sekken ta ut en avstand på 3 sykkelengder på grunn av for tidlige vekslinger. Det var tungt å ligge først i sekken da. Etter rittet hørte jeg en kommentar fra en av de som falt tidlig fra, at det opplevdes som om det var mye rykk i rekkene, og særlig i venstre rekke. Jeg hadde forsøkt så godt jeg kunne å holde avstanden til rulla jevn, men antar at det var for tidlige vekslinger som gjorde at høyre rekke (bak hurtigrekken) kunne sakke akterut og venstrerekken akselerere relativt sett. Her tror jeg vi kunne hatt mye å vinne på bedre vekslinger bak i rulla.
Jeg klarte meg likevel greit inntil vi hadde noen utforkjøringer med samme nevnte problem. Når det blir høyere fart og jeg må ta vinden i fanget kjører jeg på mye høyere puls enn ryttere med større kropper. Jeg peste nok ekstra godt her og ba Einar komme å gi meg ryggen sin. Etter dette beholdt Einar sekkeførerposisjonen og gjorde en kjempeinnsats. Jeg var veldig glad for at jeg slapp den posisjonen oppover til Bore hvor vi hadde noe sidevind.
Flere ryttere gjorde en kjempejobb i rulla: Håvard, Ivar, Hans Jørgen, Tormod, Geir M, Bård, Henning, Irene og Wenche, Arne, Tommy, Knut og Pål. Selv lå jeg litt i rulla et stykke mellom Nærland og Bore. Det var litt tung sidevind her, og jeg vet at andre lag mistet flere av sine ryttere her.
Oppover mot Tjelta lå jeg igjen i sekken og merket at enkelte ryttere foran med slet i bakken. Jeg ropte til rytteren foran at han skulle ta hjulet for at vi ikke skulle miste laget vårt. Da luken ble likevel større, spurte jeg om jeg kunne legge meg foran. Jeg vet ikke hvor mange meter det var men jeg kjempet hardt for å ta de meterne igjen i slak oppoverbakke. Vi hadde nesten logget oss på hjulet til siste rytter da vi gikk inn i en utforbakke igjen. Synd. For gruppen vår bare drog i fra. -Nå drar du! roper jeg til makkeren min. Nei, det klarer jeg ikke, fikk jeg til svar. Jo, sier jeg. Du er sterk og større en meg og klarer deg bedre enn meg i nedoverbakke! - Akkurat da var som om Sandnes sykkelklubb hadde fått en engel på laget sitt. Engelen forbarmet seg over oss og gav meg et lite puff og den andre rytteren et puff eller to. Så var vi på hjul igjen. Og vi klarte begge to å komme oss med laget til mål. Hurra!
Tiden på 71 km ble 1:53:59. Ikke verst! Det er en gjennomsnittsfart på ca 37,5 km/t.
Og vi har flere gode plasseringer blant i de ulike klassene:
Gustav Stokkeland og Ove Landa, best i sin klasse (M 60-64)
Wenche Haukland og Irene Songe, best i sin klasse (K 45-49)
Marianne Berge Skår, nr 2 i sin klasse (K40-44)
Takk for turen alle sammen!
Her kan du se hvem deltok på laget Team Jæren 2:
Her følger bilder fra Ølberg, hentet fra Mairittsidene:
Her kan du se hvem deltok på laget Team Jæren 2:
| Geir Malec | Sandnes SK - sykkelgruppe | M 55-59 | 01:53:59. | ||
| 1 | 903 | Irene Songe | Vigesaa SK | K 45-49 | 01:53:59. |
| 1 | 904 | Geir Ravndal | Bryne CK | M 45-49 | 01:53:59. |
| 1 | 906 | Marianne Berge Skår | Hafrsfjord SK | K 40-44 | 01:53:59. |
| 1 | 907 | Tormod Hansen | Sola CK | M 50-54 | 01:53:59. |
| 1 | 908 | Wenche Haukland | Bryne CK | K 45-49 | 01:53:59. |
| 1 | 909 | Bjarne Salmelid | Randaberg SK | M 45-49 | 01:53:59. |
| 1 | 910 | Ivar Askeli | Hafrsfjord SK | M 50-54 | 01:53:59. |
| 1 | 911 | Pål Nilsskog | ingen | M 40-44 | 01:53:59. |
| 1 | 914 | Knut R. Lidsheim | Hafrsfjord SK | M 45-49 | 01:53:59. |
| 1 | 915 | Gustav Stokkeland | Bryne CK | M 60-64 | 01:53:59. |
| 1 | 918 | Ove Landa | Sandnes SK | M 60-64 | 01:53:59. |
| 1 | 919 | Halvard Hovda | Klepp CC | M 40-44 | 01:53:59. |
| 1 | 921 | Arne Tagholdt | Flekkefjord SK | M 40-44 | 01:53:59. |
| 1 | 922 | Einar Lillebø | Sandnes SK | M 40-44 | 01:53:59. |
| 1 | 923 | Hans Jørgen Fedog | Flekkefjord SK | M 30-34 | 01:53:59. |
| 1 | 924 | Håvard Sørlie | Sola CK | M 35-39 | 01:53:59. |
| 1 | 925 | Tommy Johansen | Flekkefjord SK | M 45-49 | 01:53:59. |
| 1 | 926 | Henning Brede | Sola CK | M 45-49 | 01:53:59. |
| 1 | 930 | Bård Christian Jensen | M 45-49 | 01:53:59. | |
| 21 | 917 | Odd Arvid Johannessen | Hafrsfjord SK | M 50-54 | 01:54:36. |
| 22 | 902 | Torgeir Langeland | Team Jæren | M 45-49 | 02:01:23. |
| 23 | 905 | Birger Aase | Sandnes SK - sykkelgruppe | M 60-64 | 02:01:51. |
| 24 | 913 | Kristoffer Egeland | Bogafjell SK | M 35-39 | 02:10:13. |
| 25 | 927 | Alexander Lassen | Sandnes SK | M 45-49 | 02:10:21. |
| 26 | 916 | Ove Alf Fløysvik | Nærbø SK | M 50-54 | 02:14:33. |
| 27 | 920 | Arild Georg Mæhlum | Hafrsfjord SK | M 60-64 | 02:15:01. |
Her følger bilder fra Ølberg, hentet fra Mairittsidene:
 |
| Bård og Pål i front opp bakken med syklistene fra Flekkefjord i andre rekke. |
 |
 |
| Her ser dere Einar, Henning og Irene i rekken til høyre og Wenche og Håvard i rekken til venstre. |
 |
| Ove, Gustav og Marianne i venstre rekken, Henning og Irene til høyre. |
 |
| Hvem er nå dette som vinker så fint? En del av disse rytterne var det faktisk første gang jeg syklet med! |
Henning i front. Fin stil!
 |
| Irene til høyre, Marianne til venstre. |
 |
| Bjarne, Arvid, Halvard og Knut. |
 |
| Arvid, Halvard og Knut i bakgrunnen. |
 |
| Her tror jeg vi ser Halvard like foran Sandesengelen! |
Abonner på:
Innlegg (Atom)