Like før trening i dag møtte Jærbladet opp for å intervjue Wenche Haukland om deltagelsen hennes på Trondheim-Oslo. Jeg var uheldigvis litt for opptatt med å mekke sykkel til at jeg fikk med meg alt som ble sagt. Jeg vet imidlertid at Wenche hadde lyst til å fortelle om laget, om opplegget for turen og om oss damene som håper at vi klarer å henge med gutta slik at vi kan være aktuelle i kampen om beste 5 kvinners lag. De som er interessert i denne artikkelen, må lese Jærbladet på fredag 22.06. Så får vi se hva det står om oss og Wenche.
Det var mange som møtte opp til den siste finpussen på rulla sammen med Frode Røyneberg og de fire kapteinene hans. Turen skulle gå nedover mot Nærlandsheimen, på innsiden av Orrevatnet. Vi skulle kjøre to ruller og vi skulle kjøre på Monica sin puls i oppoverbakkene. Monica røpte for meg på forhånd at hun hadde blitt bedt om å ha en ganske høy puls... Så jeg var litt nervøs for at jeg kom til å slite i bakkene i dag.
Likevel startet vi ut fra Optimera i det som jeg vil kalle et rolig tempo. Etter en stund begynnte de å rulle i den fremre rullen. Vi bak gjorde som vanlig og kjørte parvis. Frode R syklet frem og tilbake og skulle holde oversikt over at alt gikk som det skulle. Det varte ikke lenge før han ba oss i den bakre rulla om å rulle vi også. Det er faktisk første gang vi har bedrevet rulle med to ruller etter hverandre. Og det var en ganske stor fordel med det. Vi slapp den rykkekjøringen som det ofte har blitt dersom en har vært så uheldig og ligge helt bakerst i den bakre rullen når den har fungert som sekk.
Frode R og Frode T syklet etterhvert begge litt frem og tilbake og deltok i de ulike rullene. Jeg synes det gikk utrolig bra i dag. Vi kunne se frem gjennom to rekker med syklister, at vi var blitt flinke til å ligge på linje. Ved veksling fremme var vi flinke til å legge oss i bukken omtrent tre sykler før det ble vår tur, og vi ble værende i bukken inntil rytteren bak oss hadde kommet seg frem i sakterekken og litt til. Bak tror jeg vi er blitt noe flinkere til å veksle uten å slippe rytteren foran for langt frem, men jeg vet det fremdeles er noen som slipper seg litt for langt bak før veksling...
På vei hjemover øvde vi på å kjøre med en rulle og sekk. Her hadde vi medvind og stor fart. Heldig som jeg var, kom jeg etterhvert inn i rulla og lå på hjul med Henning i hurtigrekken og Torgeir i sakterekken. Henning er så god til å gi tilbakemeldinger til rytterne rundt ham. Det er bra. Etterhvert gikk Henning ut av rullen og ble erstattet med andre ryttere. Her var det noe forvirring, fordi det var så mange som ville øve på å gå inn og ut av rulla. Det endte med at jeg opplevde at ryttere bak meg gikk ut i sekken samtidig som jeg fikk nye ryttere inn bak meg uten at det var helt klart for meg at det skjedde. Det var Einar som var bak rytteren bak meg, som måtte bære usikkerheten om det skulle komme en ny rytter. Hadde han ikke undersøkt hva som skjedde, kunne han risikert å bytte rekke i det en annen kom inn i rulla fra sekkeposisjon. Heldigvis skal det ikke bli så mange bytter på kort tid nå til helgen. Da blir det nok en roligere situasjon i sekken også.
Det gikk til tider utrolig fort på veien hjemover. Høyeste fart som jeg målte var 60 km/t og vi hadde en snittfart fra Nærlandsheimen og til Optimera på 37 km/t. Det er bra!
Herlig. Tusen takk for turen alle sammen!
Nå gjenstår det bare å spise godt og sove så mye som en kan.
Og så gleder jeg meg til Lørdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar